Viser innlegg med etiketten universitetet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten universitetet. Vis alle innlegg

torsdag, november 12, 2009

Bergen

Det regner i Bergen. Det har vi hørt før. Men på forelesning her om dagen lærte vi noe annet stilig om været i Bergen. Først må to premisser på plass:

1 - Når luft stiger, så blir den kaldere, helt av seg selv. Tørr luft synker med 1 grad pr 100 meter oppover. Altså tar man en pakke med luft som holder 10C og heiser den opp 200 meter, så holder den nå 8C. Det er greit. Fuktig luft fungerer på samme måte, men her synker lufta med bare 0,5C per 100 meter.

2 - Når luft blir kaldere, kondenserer vanndampen lettere og det dannes regn.

Da var premissene på plass.

Sjekk figuren!

Når en vind som holder 10 grader kommer inn til Bergen, treffer denne vinden fjellene og stiger oppover. Etterhvert som den stiger blir den kaldere (med -0,5 grader pr 100 meter), og det begynner å regne. Masse. Når vinden til slutt har kommet opp til Finse på 1 100 meter over havet, har temperaturen sunket til 4,5 grader, og vinden har regnet fra seg.

Det er nå det kule skjer.

Fordi når vinden er tørr, så endrer temperaturen seg med 1 grad pr 100 meter (mot bare 0,5 på vei opp over fjellet). Så når vinden nå faller ned på østsiden av fjellene så stiger temperaturen raskere enn den sank på vei opp på vestsiden.

Resultatet er at en regntung vind som holder 10 grader celsius inn mot Bergen, blir gjort om til en tørr vind på 15,5 grader celsius når den kommer til Oslo.

Oslo eier Bergen. QED.

mandag, august 17, 2009

Presisering

Jeg vil på forhånd unnskylde for et veldig belærende innlegg. Men dette engasjerer meg ganske mye. Og det handler om logikk.

Det er to begreper jeg mener det er ytterst viktig at folk lærer seg å kjenne. Disse to begrepene bør man lære seg hva betyr, deretter reflektere litt over dem, og dernest bruke i sin daglige omgang med medmennesker, og kanskje viktigst, media. Jeg mener ikke at man skal si dem hele tiden, men man bør tenke over hvilken implikasjon de har på hvordan saker og ting henger sammen.

Følg med nå. Disse to ordene er følgende:

Korrelasjon - Det at to eller fler hendelser skjer samtidig eller rett etter hverandre, gjerne flere ganger.
Årsakssammenheng - Det at en hendelse fører til en annen.

Ok. Nå kommer forklaringen. Først korrelasjon. Eksempel:

Hver gang jeg går ut av en forelesningssal, så går Henrik også ut. Den ene hendelsen (jeg går ut), skjer samtidig med den andre (Henrik går ut). Og de skjer samtidig mange ganger. Hver dag faktisk. Vi kan si at disse to hendelsene varierer sammen. Hvis den ene hendelsen skjer, så er det stor sansynlighet for at den andre skjer også. Dette er en korrelasjon, og vi sier at de to hendelsene (Henrik og jeg går ut) korrelerer.

De to hendelsene skjer samtidig, det er greit, men det er ikke dermed sagt at den ene fører til den andre. Grunnen til denne korrelasjonen er selvfølgelig at forelesningen er ferdig, eller det er pause, og Henrik og jeg reiser oss og går ut samtidig.

Altså hvis jeg reiser meg midt i en forelesning, så vil ikke Henrik automatisk følge etter meg ut, eller omvendt. Det at Henrik eller jeg går ut, fører ikke til at den andre gjør det. Det er dermed noe annet som er årsaken til at vi går ut, nemlig forelesningens slutt. Det er en korrelasjon uten direkte årsakssammenheng. Jeg hadde fortsatt gått ut av forelesningen, selv om Henrik ikke møtte til timen. Sånn sett er de to hendelsene uavhengige av hverandre, selv om de korrelerer sterkt.

Det som fører til at Henrik går ut av forelesningen er at forelesningen er slutt, ikke det at jeg går ut. Årsakssammenhengen er mellom Henrik og forelesningen, og meg og forelesningen, ikke mellom Henrik og meg. Det er dette som er forskjellen mellom korrelasjon og årsakssammenheng (eller kausalitet, om du vil).

Altså:

Det at ting korrelerer (endrer seg sammen), betyr ikke at det er en årsakssammenheng mellom dem. Det kan være noe utenforstående som er med å endre dem begge. Og dette er viktig å tenke på hvis man vil finne ut årsaken til at noe skjer, og eventuelt endre noe.

Hvis man vil at Henrik skal bli sittende i forelesningssalen, så hjelper det ikke å la meg sitte igjen. Siden det ikke er noen årsakssammenheng mellom oss, så vil ikke endringer hos èn føre til endringer i den andre. Man må finne kilden, og eventuelt se bort ifra distraherende korrelasjoner. Hvis man vil at Henrik skal bli sittende, så lar man forelesningen vare lengre.

Da jeg tok forskningsmetode på psykologi ble vi presentert for en påstand som vi fikk tygge litt på. Påstanden kunne vært hentet fra en hvilken som helst norsk avis. Den stemmer, rent statistisk. Det du skal tenke på er hvordan dette kan stemme, og i så fall, hva er årsaken?

Man har dramatisk større sjanse for å drukne hvis man spiser is.


Hvis jeg ikke er så gira på å drukne, kan jeg unngå det hvis jeg lar hver å spise is? (Svar i bunnen av innlegget)
Målet mitt med presiseringen av disse to ordene er at det blir trukket en del gale slutninger på grunnlag av at man tror at korrelasjon er det samme som årsakssammenheng. Enten ved at man prøver å løse et problem, og fjerner korrelerte hendelser, og ikke hendelsen som er årsaken, eller at man legger skylden for en hendelse på noe som ikke er årsaken*.

Et eksempel kan være den "elektrosyke" gutten i A-magasinet i høst (dette er ikke kritikk av elektrosyken, men den fungerer veldig godt som eksempel). Gutten tålte ikke strålingen som kom fra elektriske apparater. Han føler seg dårlig og fungerer ikke skikkelig steder det er mye elekstrisk stråling. De stedene det er høy tetthet av elektriske apparater, er det også en høy tetthet av mennesker. De stedene han ikke tålte i artikkelen var skoler, kjøpesentre osv.

Her kan man påstå at det er veldig høy korrelasjon mellom at gutten føler seg dårlig, og at han er steder hvor det er elektriske apparater. Men det er dermed ikke sagt at det er noen årsakssammenheng:
Det er like høy korrelasjon mellom at gutten føler seg dårlig, og at han er steder hvor det er veldig mye mennesker. Man kan spekulere i at det er elektrisiteten som gjør at han føler seg dårlig, fordi det er en korrelasjon. Men det er like rimelig å spekulere i at det er menneskene som gjør at han føler seg dårlig. Forskere har ikke funnet noe hold i påstanden om at "elektrosyke" finnes, men det er sterk støtte for at noen mennesker føler seg dårlig i store samlinger med mennesker. Menneskene kan dermed like gjerne være årsaken. Han kan dermed fortsatt føle seg dårlig om man fjerner elektrisiteten**.
Det som egentlig er moralen i innlegget her, er at man skal være litt mer bevisst på hva som faktisk er årsakene til ting. Hendelser som varierer sammen, trenger ikke nødvendigvis å ha en direkte årsakssammenheng, og ting er kanskje ikke så rett frem som man tror. Og ofte kan man se ting fra ganske andre sider hvis man bare bruker litt tid på å skille korrelasjon fra årsakssammenheng i diverse sammenhenger (politikk f.eks.).
Det viktigste er vell at gode årsakssammenhenger ofte er sjeldne i mange sammenhenger, og at man burde strebe etter å identifisere påståtte årsakssammenhenger som faktisk er korrelasjoner, og heller lete videre etter en potensiell årsak. Vanligvis finner man ikke noen bedre årsak, men man kan finne andre sterke korrelasjoner som kan vise at en sak har flere sider.
Det var egentlig det jeg ville si.
God natt!

Svar: Fine, solfyllte dager. På slike dager, så selges det, og spises mye is. Samtidig er det veldig mange som bader, og dermed også flere som drukner. De to hendelsene "spise is" og "drukne" er sterkt korrelert. Dette er fordi begge to dukker opp på dager hvor det er fint vær. På fine dager er det mange fler som drukner enn på dager hvor det er overskyet, og samtidig så selges det mer is på fine dager enn på overskyede dager. Drukning og isspising korrelerer, men årsakssammenhengene er mellom drukning og fine dager, og isspising og fine dager. Det er ingen årsakssammenheng mellom isspising og drukning***. En avis ville egentlig formulert setningen som "Isspising fører til drukning!". Noe som ikke stemmer med årsakssammenhengen. Man unngår ikke å drukne hvis man lar hver å kjøpe is.

*"Røyking fører til dårlige karakterer!". Røyking og dårlige karakterer er korrelerte hendelser, men det er ingen årsakssammenheng. Årsakssammenhengen er mellom røyking og det at vedkommende kanskje har fallt litt utenfor. Folk som faller litt utenfor vil nødvendigvis også få dårligere karakterer. Takk til Anders for eksempel.
**Artikkelen tok frem et eksempel der gutten følte seg bra på leir langt inn i skogen. Men hvem har det ikke bra på leir? Det at han følte seg bra i skogen kan være en tilfeldig korrelasjon med at leiren var i skogen, og at det var leiren som fikk han til å føle seg bedre.
***Det kan være at noen spiser helt sjukt mye is, og synker når de prøver badevannet, og i så fall vil det være en årsakssammenheng mellom is og drukning. Men det skjer nok så sjelden at det ikke er statistisk signifikant.

tirsdag, juni 16, 2009

Lurer

Nå sitter jeg her og lurer. Og det jeg lurer på er valget mellom 3 forskjellige ting. Og de 3 forskjellige tingene er studieretninger innenfor geologi. Og geologi er fagretningen jeg studerer. Og jeg er Tobias.
Det ene valget innebærer å følge hodet. I den forstand at studieretningen innebærer en faglig utfordring som jeg tror jeg hadde satt pris på. Dette er geomatikk, eller geofaglig informasjonsbehandling*. Innebærer stort sett kart, seismikk, og illustrering av informasjon (3d-modeller osv). Det hadde vært veldig interessant, og stilig å holde på med. Men jeg er litt usikker på om dataprogrammering er noe jeg vil holde på med i årevis.
Det andre valget innebærer å følge lommeboka. I den forstand at studieretningen innebærer en betydelig sikkerhet i fremtidige inntekter, for å si det sånn. Dette er geofysikk, og er inngangsporten til petroleumsgeologi. Dette frister forsåvidt også fra et faglig ståsted, da dette er et krevende studie, med mye tung matte og fysikk**. Jeg tror jeg kunne trivdes med å holde på med dette, men det store ankepunktet er samfunnets syn på petroleumsindustrien. Man blir liksom ansatt hos svarteper, selv om det ikke alltid er feil å sitte med svarteper***.
Det tredje valget innebærer å følge moralen. I den forstand at studieretningen innebærer å studere noe som er miljøvennlig og samfunnsmessig godt ansett. Dette er hydrologi, og er læren om vann, vannets fysiske egenskaper, vannets kretsløp. Ja, alt som har med vann å gjøre egentlig. Norge produserer i snitt 2 hydrologer i året, og Statkraft ansetter begge. Det er visst også mye ekskursjoner og feltarbeid. Det er bra.
Dette er en nøtt å knekke. Rett og slett.
Men en av grunnen til at jeg skrev dette her var at jeg selv skulle tenke gjennom det, og ta stilling til det. Og se på argumenter for og imot.
Så nå ser det ikke så dumt ut å studere hydrologi.
Statkraft neste?
Innspill?



* Hvor nerd er ikke det liksom. Dataprogrammering om stein.
** Man går ikke på universitetet for å ha det slækt. Man går der for å få en utdannelse. Og den om intet våger, intet vinner.
*** Norge er verdens 3. største eksportør av olje. Mange land produserer mer olje enn Norge, men Norge bruker nesten ingenting, og eksporterer nesten alt (91% i 2006). Det blir det penger av. For eksempel kommer hver 4. skattekrone direkte fra oljen.

torsdag, juni 11, 2009

Sjukt

Imorgen har jeg eksamen i det som av mange blir omtalt som et av de mest omfattende og vanskelige fagene på UiO. Det er litt stilig. Spessielt med tanke på at jeg mistenkelig lite stresset.
Jeg er bare utrolig spent.
Råspent på å se oppgavene.
Jeg har begynt å synes at matte er kult* igjen. Jeg kunne egentlig ikke tenkt meg å studere ren matematikk. Det hadde blitt for tørt. Men det er veldig greit sånn som det er nå. Matematikk på hobbybasis. 10 poeng i semesteret. Akkurat passe.
Og det er første nå, med fancy schmancy matte, at det dukker opp skikkelig snedige utregninger som gjør verden ryddigere, rett og slett. Man har ett eller annet fælt, og så blir det så mye bedre.
Eller (noe som egentlig er kulere):
Så har man noe som i utgangspunktet er ryddig og oversiktlig, og så leker man litt med det, og så blir det så sykt mye bedre, og kan brukes til så sykt mye mer.
Så jeg tenkte jeg skulle vise en av de snedige tingene med et jordnært eksempel:
To dyreslag, kaniner og rever, lever i det samme området. K er antall kaniner, og R er antall rever. Vi skal regne ut hvordan antall dyr endrer seg fra ett år til det neste. Vi kaller utgangspunktet for K(0) og R(0), altså det antall kaniner og rever vi starter med.
Kaninene formerer seg fort, og øker med 50% hvert år. Men de blir spist av rever. Så jo fler rever det er, jo flere kaniner blir spist. Vi sier derfor at 30% av revene kverker en kanin hver, og vi trekker disse ifra. Da får vi følgende formel for antall kaniner:

K(1) = 1.5*K(0) − 0.3*R(0)
Her er K(1) antall kaniner etter ett år. Antall kaniner etter ett år er altså lik kaniner med barn fra det forrige året, minus de som ble spist av rev det forrige året. Ryddig. På samme måte har vi en funksjon for antall rever:
Revene spiser kaniner for å overleve, og får et tilskudd lik 30% av det antallet kaniner det er. I tillegg får 50% av revene avkom, og øker derfor med 50% av antall rever fra året før. Da får vi følgende formel:

R(1) = 0.3*K(0) + 0.5*R(0)
Hvor R(1) er antall rever etter ett år. Samlet har vi:
K(1) = 1.5*K(0) − 0.3*R(0)
R(1) = 0.3*K(0) + 0.5*R(0)
Vi sier at det hele begynner med 500 kaniner, K(0), og 700 rever, R(0). Hva får vi etter at det er gått ett år? Jo, etter at det er gått ett år får vi:
K(1) = 1,5 * 700 - 0,3 * 500 = 900
R(1) = (0.3 * 500) - (0.5 * 700) = -200

Etter ett år er det dermed 900 kaniner og -200 rever (vi har tatt noen rever fra områdene rundt også). Dette er veldig greit, egentlig. For å regne ut antallet etter 2 år setter vi opp:
K(2) = 1.5*K(1) − 0.3*R(1)
R(2) = 0.3*K(1) + 0.5*R(1)
hvor K(1) og R(1) er svarene fra den forrige utregningen. Sånn fortsetter det for år 3 og 4 og 5 osv.
Så er spørsmålet: Hvor mange rever og kaniner er det om 1000 år?
Med mindre man har en datamaskin og skriver et program for å regne det ut, så kan det ta evigheter ved å regne ut de to formlene over 1000 ganger. Selv med en vanlig kalkulator ville det tatt timesvis.
Det er her MAT1110 kommer inn i bildet.
Etter en pen tettskreven side med matriser, egenverdier og egenvektorer, så kommer man frem til dette:
K(n) = 300 * 1.4^n + 200 * 0.6^n
R(n) = 100 * 1.4^n + 600 * 0.6^n
Hvor n er antall år, K(n) er antall kaniner etter n år, og R(n) er antall rever etter n år. n kan være et hvilket som helst tall større enn 0. Og det stemmer, for alle år, alltid.
Vi begynte med to funksjoner, tilsynelatende helt avhengig av verdier fra den andre, og gjort de om til to uavhengige funksjoner, som regner ut nøyaktig det samme.
Nå er det bare å putte inn n=1000, slå det inn på en hvilkensomhelst kalkulator, og vips, så har man svaret.
Man begynner altså med relativt ryddige formler, og så leker man med det, og vips, noe som er steike mye mer praktisk.
Henrik, Aksel og meg sitter og jobber med matte. Henrik regner ut dette. Han prikker meg på skulderen, peker på arket og sier:
"Det der. Det greiene der. Det er HELT sjukt."


Og JA, jeg er voldsomt miljøskadet.


* Og matematikere er kule. I den forstand at de er kulturelt kule. Matematikkstudentene har den høyeste tettheten av stramme bukser og converse sko, og er generelt den mest moteriktighe gjengen på MatNat. Nesten på høyde med Det Samfunnsviteskapelige Fakultet.

fredag, mai 29, 2009

Livet

Eksamen er konge.
Samtidig som jeg har et veldig delt forhold til det å ha eksamen.
På den ene siden har man selve lesingen. Lesinga er kjedelig. Eller, det er ikke så ofte det er kjedelig, det er bare veldig altomfattende. Hele livet handler om lesinga i en periode. Alt annet er sidestilt, kanskje med unntak av mat. Det er så mye, og det er så kort tid. Man sier at det er kjedelig fordi man heller ville gjort noe annet. Men hvis man virkelig vil gjøre noe annet, så hadde man gjort akkurat det, og ikke blitt sittende.
Hadde ikke vært mange med høyere utdanning hvis eksamen faktisk var så kjedelig som alle skal ha det til.
Men på den andre siden har man selve eksamensdagen. Og eksamensdagen er stort sett helt grei. Man har lest seg ferdig, eller i det minste nådd et punkt hvor man tenker "Drit og dra! Det får gå som det går.". Da er egentlig alt greit, for man bryr seg ikke lenger.
Men en del av eksamensdagen er suveren:
Det øyeblikket de deler ut oppgave og eksamensvakten sier de magiske ordene:
"Da kan eksamen begynne."
Da smaker man på livet. Trenger ikke alltid drive med ekstremsport for å kjenne på det. Det er en fantastisk følelse, egentlig. Skikkelig rush. Man har jobbet så mye, og så kan man ikke gjøre mer. Det er bare å skalke lukene og ri stormen. Man må yte.

Da er livet tilstede
Og det stirrer på deg
-
Lars Lillo Stenberg

fredag, desember 12, 2008

Den Brysommen Tobias

Noen ganger føler man at man er med i en film.

Noen ganger er dette en bra ting, hvis det er en bra film.

Andre ganger er dette en absurd ting, hvis det er en absurd film.

Dette er andre ganger.

Har du sett Den Brysomme Mannen?

Den Brysomme mannen er preget av noen bestemte punkter:
- Monotone, store, upersonlige bygninger som ser særdeles livløse ut.
- Personer i en rutinemessig grå hverdag.
- Ekstremt upersonlige omgivelser.
- Personer som oppfører seg på en litt nifs måte.
- Personer som arbeider, men det er ikke godt å vite med hva.
- En følelse av å ikke passe inn.
- Folk som stryker med eller putter fingeren i ubehagelige, skarpe gjenstander uten at noen andre bryr seg.

Bytt Trond Fausa Aurvåg med meg.

Jeg er akkurat ferdig på jobb, og har ruslet bort til skolen for å lese litt til (litt fordi jeg ikke gadd å dra hjem på grunn av at Chriss har en date på gang, og da er det skrevet ned i Kollens grunnlov at man prioriterer å skygge banen).

De aller fleste ved UiO er ferdige med alle eksamnene sine, så det er relativt stille på Blindern. Første punkt på "Den Brysomme Mannen"-lista:

- Monotone, store, upersonlige bygninger som ser særdeles livløse ut. - CHECK

Jeg går inn i Vidar Bjerknes Hus. Eller "VB", blant venner. Litt rart når det er så stille og folketomt. Men det er noen få som går opp og ned trappene uten å ha hverken god eller dårlig tid. De bare går liksom. Punkt to på lista:

- Personer i en rutinemessig grå hverdag. - CHECK

I 1,5. etasje (ja, en og en halvte etasje) går jeg inn i lesesalen. Den er stor, og veldig upersonlig. Det finnes ikke en eneste avrundet kant i hele rommet. Alt står vinkelrett på noe annet, og det er maassevis av identiske leseplasser som fyller hele salen. Det er stille som

Hmm.

Jeg vet ikke. Det er fryktelig stille ihvertfall. Fryktelig tomt og EKSTREMT upersonlig.

- Ekstremt upersonlig - CHECK.

Da jeg lukket opp døra, så lagde jeg den eneste lyden som var å oppdrive i rommet. Og det er ikke noe klang. Lyder henger ikke i lufta, de bare er der, og så forsvinner de igjen. Det sitter 3 andre i rommet. Det virker som om de kom på likt, og diskuterte lenge hvor de skulle sette seg sånn at de satt lengst mulig fra hverandre. Og så satte de seg der.

De tre kikker opp HELT på likt, ser på meg et lite øyeblikk, og så kikker de ned igjen. Synkront.

- Personer som oppfører seg på en litt nifs måte. - CHECK

Jeg aner ikke hva det er de egentlig driver med, der de sitter. Kanskje de sitter å skriver "All work and no play makes Jack a dull boy."

- Personer som arbeider, men det er ikke godt å vite med hva. - CHECK

Jeg føler helt klart at jeg ikke passer inn.

- En følelse av å ikke passe inn. - CHECK

Dette er et erketypisk någårtobiashjemoglagersegenkakao-øyeblikk, og dette er helt klart intensjonen.

Og det er like greit at jeg foreløpig ikke får oppfylt det siste punktet på lista.

fredag, desember 05, 2008

Distraksjon

Iblant ser man verden med litt andre øyne. Litt som om man våkner et lite øyeblikk, og ser ting i tredjeperson. Man ser ting man gjør og har gjort, og ting man er og har lyst til å bli, med litt andre øyne enn man gjorde tidligere.

Jeg har det hvertfall sånn.

For min del har sånne øyeblikk kommet svært sjelden. Ofte anser jeg sånne øyeblikk som de gangene jeg virkelig tenker. Ikke nødvendigvis det å tenke på noe konkret, men bare tenking på helt generelt grunnlag. Det er ikke så mange ganger jeg har satt meg ned og virkelig fundert på tingenes tilstand.

Det var oftere før.

Jeg vet ikke hva det kommer av, men jeg tror jeg har begynt å tenke mindre.

Jeg tror heller ikke det kommer av at jeg har for lite å tenke på. Jeg tror rett og slett det kommer av at jeg har for mye å tenke på. Man kan kalle det en liten overbelastning. Når det blir for mye, så stues det bare vekk. Til senere en gang.

Før unnet jeg meg tid til å sette meg ned og tenke på ting. Nå har jeg oftere tatt meg selv i å ikke sette meg ned og tenke, men heller finne på andre ting sånn at jeg slipper å tenke. Ikke fordi det nødvendigvis er ting jeg ikke vil tenke på, men heller fordi jeg føler at jeg ikke hadde overskudd til det. Jeg vil heller slappe av, tenke på noe helt annet, og lade batteriene mine.

Det er noen aktiviteter dette slår ut i:

Jeg trener mindre, fordi når jeg trener pleier jeg å tenke.
Jeg spiller mer data, fordi da slipper jeg å tenke.
Jeg ser mer på TV, fordi da slipper jeg å tenke.
Jeg tar T-bane istedenfor å gå, fordi når jeg går, så tenker jeg, og med T-banen er man fremme før man rekker å sette seg.

Dette var helt klart også tilfellet ifjor da jeg var på Sagavoll. Da var hverdagen så full av inntrykk og påkjeninger at ledige øyeblikk heller ble fylt med ting som kunne distraherte meg og få meg til å slappe av, istedenfor å bearbeide de inntrykket som hopet seg opp.

Ikveld derimot, begynte jeg å tenke litt igjen.

Det var veldig deilig.

Jeg innser egentlig at strategien min med å distrahere meg selv vekk fra å tenke egentlig er en ganske kortsiktig løsning. Ting blir ikke noe særlig mer bearbeidet hvis jeg ikke unner meg tid til å tenke gjennom de. Jo færre ting jeg tenker gjennom, jo mer føler jeg at jeg bør distrahere meg fra det, for å slappe av.

Dette er helt klart ikke noe god sirkel.

Idag har jeg lest til eksamen, ganske lite effektivt vell å merke, og familien til Eirik har vært på besøk. Christian og jeg har gått tur ned til Ris og tilbake igjen, og så har Eirik, Christian og jeg sittet og pratet i stua. Tilsammen har dette gjort meg ganske tankefull her jeg sitter klokka halv 2 forran data'en på rommet mitt.

Paradoksalt nok er den første konklusjonen jeg kommer med at jeg helt klart skal sitte mindre her jeg sitter nå. Og det andre er at jeg skal droppe dette månedskortet på T-banen. Nå skal jeg sørendritemeg begynne å gå mer. Få litt gang på denne hjernebarken igjen.

Tenke på litt andre ting enn normalvektorer, integraler, Jakobi-matriser og tall som ikke finnes.

Selv om det egentlig er ganske lett med tall som ikke finnes.

torsdag, august 07, 2008

Ubetalelig

For tiden er jeg student på Blindern. Jeg holder til i det som kjærlig kalles "VB", eller bare Mattematikkbygningen for oss vanlige dødelige. Her tar jeg oppfrikningskurs i matte. Hele uka, til og med lørdag. 10:00 til 16:00.

Det er ganske ålreit, faktisk.

Det er to grupper, de som tidligere har hatt 3MX, og de som ikke har det. Jeg er i førstenevnte gruppe, sammen med ca 119 andre. Og nå, etter 4 dager har vi funnet ut at vi er 5 Sagavollinger, fra 4 forskjellige kull. Ingen av oss visste om hverandre fra før. Artig.

Katalysatoren til den ubetalelige hendelsen var en av dem, nemlig Hroar, som var elev 04-05.

Åpningsminuttene av den aller første forelesningen utartet seg slik:

Hroar: Ej vedde på at han drar ein spøk først. Ej vedde på noe sånt som "Ka sa null til åtte?"
Tobias: Nei, jeg vet ikke.
Hroar: Hvorfor bruker du belte?
Tobias: Hehe.

3 minutter senere:

Foreleser Magnus: Hva sa nullern til åttern? Tøft belte!
Hroar: Ej elska å ha rætt!

Priceless.

fredag, februar 09, 2007

Boble

Jeg gir herved ut en appell til alle om å rope ut litt fler trivelige nyheter fra akademikens høyborg.

Er akkurat ferdig med å spise lunsj, og nå står jeg i foajèn til Det Samfunnsvitenskapelige Fakultet på Blindern ved en av pc'ene her. Har hatt ennudelig lunsj, bestående av de faste 4 rugbrødskivene, en Kinder Maxi (fra studentpose) og 1 L saft.

Jeg satt og leste universitetsavisene.

Det man vanligvis leser om studenter og universiteter er at man har alt for lite penger, eller at det er for mye pensum og man lærer for lite og studenter er ensomme og bruker for mye penger og er for late og tagger og drikker og prøver å lage barn i lesesaler og krangler og stjeler tørr-is (hvordan skrives tørr, som i mangel av vann, egentlig?) fra kjelleren på Fysikk for å lage drinker og skjender toaletter og kan for lite og er giddaløse og har for mye fritid og så videre. Listen er VELDIG mye lengre.

Det som egentlig fyret min interesse for fremming av koslige nyheter, var det at jeg fant noen. Tenk det.

Administrasjonen her har akkurat startet en klubb for seg selv. I tro midtlivskrise-ånd har de ansatte dannet en singelklubb for single universitetsansatte. Kan se for meg bibliotikarene, filologene og post doktoratene i organisert speed dating.

En annen ting er at Psykologisk Institutt har sammen med SIO Studentidretten opprettet et gratis røykesluttkurs for alle studenter og ansatte ved UiO. Også en trivelig nyhet.

Og en dame som var fullt utdannet jurist i Iran, men som måtte flykte til Norge. Hun fikk ikke med seg noen papirer på sin utdannelse, som dermed var praktisk verdiløs. Nyheten var at hun akkurat var blitt den første i Norge med en doktorgrad i ernæringsfysiologi. Snakker om overutdannet.

Dette var vell egentlig de eneste trivelige nyhetene å finne i avisa nå. Og dermed det som gjør at jeg vil ha mer!

Den konklusjon man kan trekke av dette er ikke at det er for lite eller for mye av et bestemt stoff i disse blekkene.

Konklusjonen er vell egentlig at jeg har lyst til å leve i en boble.
En liten tilfreds og naiv lykkeboble.

Jeg ser ikke noe feil i det.
Nesten.