Nå satt jeg her og var ganske tankefull.
Ikke sånn depressiv tankefull, bare i et humør hvor det eneste riktige er å gruble litt.
Broren min skrev et innlegg i bloggen sin. Og tankene virrer rundt episoder hvor påstanden hans stemmer.
Veldig stilig.
Du burde bli dikter, Thomas.
Iblant ser man verden med litt andre øyne. Litt som om man våkner et lite øyeblikk, og ser ting i tredjeperson. Man ser ting man gjør og har gjort, og ting man er og har lyst til å bli, med litt andre øyne enn man gjorde tidligere.
Jeg har det hvertfall sånn.
For min del har sånne øyeblikk kommet svært sjelden. Ofte anser jeg sånne øyeblikk som de gangene jeg virkelig tenker. Ikke nødvendigvis det å tenke på noe konkret, men bare tenking på helt generelt grunnlag. Det er ikke så mange ganger jeg har satt meg ned og virkelig fundert på tingenes tilstand.
Det var oftere før.
Jeg vet ikke hva det kommer av, men jeg tror jeg har begynt å tenke mindre.
Jeg tror heller ikke det kommer av at jeg har for lite å tenke på. Jeg tror rett og slett det kommer av at jeg har for mye å tenke på. Man kan kalle det en liten overbelastning. Når det blir for mye, så stues det bare vekk. Til senere en gang.
Før unnet jeg meg tid til å sette meg ned og tenke på ting. Nå har jeg oftere tatt meg selv i å ikke sette meg ned og tenke, men heller finne på andre ting sånn at jeg slipper å tenke. Ikke fordi det nødvendigvis er ting jeg ikke vil tenke på, men heller fordi jeg føler at jeg ikke hadde overskudd til det. Jeg vil heller slappe av, tenke på noe helt annet, og lade batteriene mine.
Det er noen aktiviteter dette slår ut i:
Jeg trener mindre, fordi når jeg trener pleier jeg å tenke.
Jeg spiller mer data, fordi da slipper jeg å tenke.
Jeg ser mer på TV, fordi da slipper jeg å tenke.
Jeg tar T-bane istedenfor å gå, fordi når jeg går, så tenker jeg, og med T-banen er man fremme før man rekker å sette seg.
Dette var helt klart også tilfellet ifjor da jeg var på Sagavoll. Da var hverdagen så full av inntrykk og påkjeninger at ledige øyeblikk heller ble fylt med ting som kunne distraherte meg og få meg til å slappe av, istedenfor å bearbeide de inntrykket som hopet seg opp.
Ikveld derimot, begynte jeg å tenke litt igjen.
Det var veldig deilig.
Jeg innser egentlig at strategien min med å distrahere meg selv vekk fra å tenke egentlig er en ganske kortsiktig løsning. Ting blir ikke noe særlig mer bearbeidet hvis jeg ikke unner meg tid til å tenke gjennom de. Jo færre ting jeg tenker gjennom, jo mer føler jeg at jeg bør distrahere meg fra det, for å slappe av.
Dette er helt klart ikke noe god sirkel.
Idag har jeg lest til eksamen, ganske lite effektivt vell å merke, og familien til Eirik har vært på besøk. Christian og jeg har gått tur ned til Ris og tilbake igjen, og så har Eirik, Christian og jeg sittet og pratet i stua. Tilsammen har dette gjort meg ganske tankefull her jeg sitter klokka halv 2 forran data'en på rommet mitt.
Paradoksalt nok er den første konklusjonen jeg kommer med at jeg helt klart skal sitte mindre her jeg sitter nå. Og det andre er at jeg skal droppe dette månedskortet på T-banen. Nå skal jeg sørendritemeg begynne å gå mer. Få litt gang på denne hjernebarken igjen.
Tenke på litt andre ting enn normalvektorer, integraler, Jakobi-matriser og tall som ikke finnes.
Selv om det egentlig er ganske lett med tall som ikke finnes.
Jeg vil forresten også nevne at min råstilige bror Thomas har startet sin egen logg på internett.
http://tankespot.blogspot.com/
Les med fornøyelse.
((Sindre (KRIK-lærer) vekker meg fra søndagsmorgensøvnen med noen ring på telefonen for å minne meg på at jeg har tilsyn))
Jeg har tenkt litt.
Og det krever tid å tenke.
Tenkepauser, har jeg funnet ut, fungerer ikke lengre som skrivepauser i øyeblikk der jeg ikke har annet å gjøre. Rett og slett fordi jeg, det siste halve året, alltid har hatt annet å gjøre.
((Ingvild ringer og spør om jeg kan låse opp mediarommet))
Jeg har påstått tidligere at tid ikke finnes. Det finnes bare prioriteringer.
((Dag Frode (Musikklærer) ringer og spør om å få låne en nøkkel))
I den forstand at man aldri har for liten tid til å gjøre noe, men man har i så fall prioritert det bort til fordel for noe annet.
Tenking krever at det prioriteres, har jeg da kommet frem til.
Ifjor surfet jeg på en bølge av lite å gjøre på kveldstid før jeg skulle legge meg, og kunne dermed skrive av hjertets lyst. I år er ikke dette tilfellet lengre, og bloggen har lidd som et følge av det.
((Jonny ringer og skal levere nøkkelen til skistallen))
Akkurat i dette øyeblikket har jeg tilsyn på skolen (jeg har telefonen fra sentralbordet og står til tjeneste til elevene om det skulle være noe, fra frokost til middag), og jeg prioriterer å sitte her og skrive mellom hver gang en person ringer og trenger en ispose, har fått hjernerystelse, blitt låst ute av rommet, trenger en madrass, skal inn på danserommet, lurer på om noen kjører minibuss til trekket eller for å vekke en som har tilsyn men har glemt det og ligger og sover.
Nå har jeg en prioritert tenkepause.
Som mange av dere vet er jeg for tiden stipendiat på Sagavoll Folkehøgskole. Noe jeg med relativt god objektivitet vil påstå er norges beste folkehøgskole. Kort fortalt jeg har det fantastisk bra, selv om jeg nok aldri har hatt et år hvor jeg har følt meg så sliten så ofte før, av at det er mye å gjøre og veldig mange å forholde seg til.
((Dame ringer, men hun har ringt feil (nummeret til skolen er ett siffer unna Gvarv legekontor)))
Det å være her gir en stadig mye rart å tenke på som man kanskje ikke ville tenkt på ellers, i en mindre übersosial setting. Så det at jeg skal prøve å prioritere tenkepausen litt kan sikkert hjelpe litt på vei.
Jeg gleder meg.
Til slutt vil jeg vise to ting.
This is a public service announcement.
Jeg må bare oppriktig beklage at jeg har vært, og er, ufattelig dårlig til å poste for tiden.
Det hele koker ned til en mangel på tid. Rett og slett.
Eller, det går ikke ann å ha mangel på tid. Man har den tiden man har, og kan ikke ha hverken for mye eller for lite. Det det er snakk om er at blogging er blitt prioritert ned fremfor soving, da jeg har ansett det som en viktige beskjeftigelse etter 8 timers arbeidsdager på jobben etter å ha vært hele dagen på skolen.
Så sånn er det.
Men jeg kan med tro og ære si at jeg faktisk har noen poster gående, jeg har bare ikke fått tid til å gjøre det ferdig og poste de. Har en del "drafter" som det heter.
De jeg har liggende men som ikke er ferdige har følgende overskrifter:
(Det er veldig varierende hvor mye som er skrevet i de)
