onsdag, januar 06, 2010
fredag, juni 05, 2009
Glede seg
Jeg prøver å undertrykke nerden i meg. Men når det kommer til Zelda, så må den bare frem. Bildet over er det aller første glimtet av et nytt kapittel i Zelda-serien. Jeg gleder meg voldsomt.
Husker vi var på Teksten Camping første uka på Sagavoll i 2005. Sondre og jeg pratet om hvor utrolig fasinert og betatt vi var av Zelda-spillene.
Og Sondre fikk tårer i øynene.
Det var herlig. Det var - for å gi en høykulturell analogi - som om vi stod og pratet om den alle beste boka vi noen gang har lest, eller det aller beste teaterstykket. Underholdning som virkelig har gått inn på oss. Ingen fiksjonsbøker jeg har lest ville jeg valgt forran Zelda-spillene. Det er helt konge.
For å sitere Gamer.no
"Spill er kultur."
grublet av
Tobias
på
fredag, juni 05, 2009
1 videre tanker
tirsdag, februar 27, 2007
Uunngåelig
Da skjedde det.
Det måtte smelle før eller senere.
Det var faktisk ingenting å gjøre med det.
Det lå 100% i kortene og det stod skrevet i stjernene.
Hadde det vært en religion, så hadde en profet sagt noe om dette for 1000 år siden.
Vi knuste stualampa under en runde med tennis...
grublet av
Tobias
på
tirsdag, februar 27, 2007
1 videre tanker
Stikkord: bilder, venner, vettakollen, wii
onsdag, februar 07, 2007
Wii
Endelig er jeg tilbake på bloggefronten igjen.
Jeg har jusst satt personlig rekord i intervall mellom poster, men har ingen planer om å gjøre det til noen trend. Skal være litt mer dedikert nå, etter en periode med udedikerthet.
Bare for å få det ut av systemet så kan jeg ramse opp noen grunner til at jeg ikke har fått postet i det siste:
1 Studiet har begynt for fullt
2 Etter den tidligere nevnte aketuren har jeg hatt ganske vondt i ryggen, og å sitte i kontorstol har ikke vært øverst på prioriteringslista.
3 Jeg har fått meg jobb på ICA Besserud, ikke så langt fra Holmenkollen. (15-23 vakter tar på)
4 Har begynt å engasjere meg litt i Storsalen, så har spilt trommer på G1 og hatt opplæring i lysrigging en del timer i helgen.
5 Alle 4 i leiligheten har vært hjemme de fleste kveldene forrige uke. Har altså hatt bedre ting å gjøre (!) enn å sitte alene forran min egen data.
Og sist og størst:
(Her kunne jeg egentlig skrevet "og sist men ikke minst" men det ville vell strengt tatt vært en stinkende, grov underdrivelse. Jeg sier det som det er.)
6 Vi har en Nintendo Wii koblet til en prosjektor og et surroundannlegg i stua.
Det har tatt noen dager å bli vant med denne nye tilværelsen. Det at den står der med sin hvite, skråe positur. Det lille, gule standby-lyset i hjørnet, som simpelthenn skriker etter å bli grønt. To trådløse kontroller. Det er liksom ikke noe man bare går forbi. Man snur seg og ser det ligger der. Og så bruker man det.
Den best beskrivende hendelsen av denne dingsen kom da Steffen skulle prøve å spille tennis her om dagen. Han spurte Knut hva man skulle trykke på for å slå. Det eneste Knut sa var "Spill tennis!". Det gjorde han. Han gliste og slo i vei så ballene føyk.
Det ser latterlig komisk ut når noen iført et ekstremt konsentrert ansiktsutrykk utfører en serve på autentisk vis for at motstanderen skal få noe å bryne seg på. Midt på stuegulvet.
Det simpelthenn må prøves.
(Jeg vil bare på forhånd beklage denne noe nerdente innledningen på posten. Men denne er faktisk så revolusjonerende at den bare må prøves av alle!)
SÅNN
Der var det ute av systemet.
Måtte få det ut på en måte.
Tilbake til ordentlig posting.
grublet av
Tobias
på
onsdag, februar 07, 2007
1 videre tanker
Stikkord: vettakollen, wii