Lånt bort

Jeg lurer på en ting.

Det har seg nemlig sånn at vi i Norge har en fantastisk ordning som heter Statens Lånekasse. En herlig liten sak som gjør at alle stort sett har de nøyaktig samme mulighetene når det kommer til å ta høyere utdannelse, sammenlignet med mange andre land. Helt konge.

Men det får meg til å lure på en ting, som du kanskje kan bidra med svar på. Poengene mine er spisset noe, for å gjøre et poeng, men hypotesen står jeg for, like sterkt.

Min hypotese er at land som ikke har en tilsvarende lånekasse for unge mennesker har sterkere familiebånd.

Grunnen til at jeg tror dette, er at ungdom i andre land er mer avhengig av familien for å komme seg opp og frem i verden. I Norge kan man være fullstendig økonomisk uavhengig fra fylte 18 år. Dersom man begynner å studere og får lån i stipend og lever sparsomt, så kan man leve utelukkende på dette samtidig som man får seg en ålreit utdannelse. Helt uten foreldrenes innblanding. Dermed er man ikke like avhengig av familien, og dermed kanskje ikke prioriterer dem like mye.

I andre land er man svært avhengig av familie, rent økonomisk, helt frem til man er ferdigutdannet og i full jobb. Et fullstendig anderledes scenario.

I Norge kan det være at vi prioriterer familie anderledes. I kraft av at vi vil, og kan, men ikke må.

Andre land må.

Jeg lurer på om det er en målbar forskjell her.

Og det andre jeg dermed lurer på er om dette kan være en av grunnene til at nordmenn blir oppfattet som mer innesluttet enn, si, sør-europeere; de er mer økonomisk avhengig av andre, og blir dermed kanskje flinkere til å vise at de setter pris på dem. Her i landet tar staten av oss, i mye større grad, og vi klarer oss selv ellers.

Jeg lurer på om det er noen studier om akkurat dette. Noen som vet noe? Noen fra nordre Blindern som har har fag i dette sjiktet? Jeg synes dette er ordentlig interessant.

Men nå stikker jeg på hytta. God påske!