Kollen

 

Nytt år, nye muligheter. 

Kollenfestivalen

Kollenfestivalen nærmer seg.
Her er en smakebit av de artistene som skal spille i stua vår: (Kopier hele adressen under, og lim den inn i søkefeltet til Spotify.)
spotify:user:tobiaslland:playlist:4rL8qqbacjlmmhwgiKzLSl
Til dere uten Spotify, så inneholder spillelisten følgende sanger:

Love Abuse - Lukas Kasha
Neon Meltdown - Lukas Kasha
Off The Deep End - Blind Archery Club
A Day Without You - Blind Archery Club
Spaceship, Move Slow - Bellman
Celestine - Bellman
Face Of A Dream - Jens Carelius
Come Back To Me - Jens Carelius
I Wonder - Ingeborg Selnes
Airport - Ingeborg Selnes
The Sound Of You And Me - Petter Carlsen
Pull The Brakes - Petter Carlsen

Jeg gleder meg drøyt mye.

Fotosjåpping II

Fotosjåpping

Begynner å nærme seg noe.

Lev og lær

Christian har eksamen imorgen.
Eksamen i oftamologi, eller læren om øyet.
Og i den anledning meldte Eirik og meg oss til å være studieemner for Christian sin praktiske undersøkelse av øyet. Dette innebar å få drypp på øyet som gjorde at pupillen gikk bananas og åpnet seg helt opp. Fokus gikk åt skogen, og øyet ble rimelig lysfølsomt, men det så bra tøft ut.
Her er et utdrag av bilder fra seansen.

Her får jeg prøve meg som øyelege. Var ganske stilig. Blodårer og stash.


Øynene mine etter drypp.

Øynene til Eirik etter drypp.

Kan aldri la et øyeblikk gå fra meg for å fikse et skikkelig psykomac-bilde.

Kult

Igår var jeg på en veldig bra konsert. Det var smekkfullt, og med lang kø utenfor, på Mono for releasekonserten til det nye fremadstormende bandet Bellman. Hitten "Spaceship, Move Slow" har tikket og gått mange ganger daglig på P3. Masse artikler i samtlige av landets aviser (VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagsavisen, Tønsbergs Blad osv).
Og, som sagt, igår var jeg på konsert. Og det var VELDIG bra. Skikkelig frysninger. Lena var litt skeptisk i utgangspunktet, men var skikkelig fan når konserten var ferdig.
Knallbra.
Hørte på plata til og fra skolen idag. Helt til jeg kom inn døra hjemme. Da tok jeg av meg hodetelefonene og stoppet musikken. Så kom det artige. Anlegget i stua var skrudd av, men musikken fortsatte.
Hele Bellman satt i stua og øvde.
Det er kult.

Den Brysommen Tobias

Noen ganger føler man at man er med i en film.

Noen ganger er dette en bra ting, hvis det er en bra film.

Andre ganger er dette en absurd ting, hvis det er en absurd film.

Dette er andre ganger.

Har du sett Den Brysomme Mannen?

Den Brysomme mannen er preget av noen bestemte punkter:
- Monotone, store, upersonlige bygninger som ser særdeles livløse ut.
- Personer i en rutinemessig grå hverdag.
- Ekstremt upersonlige omgivelser.
- Personer som oppfører seg på en litt nifs måte.
- Personer som arbeider, men det er ikke godt å vite med hva.
- En følelse av å ikke passe inn.
- Folk som stryker med eller putter fingeren i ubehagelige, skarpe gjenstander uten at noen andre bryr seg.

Bytt Trond Fausa Aurvåg med meg.

Jeg er akkurat ferdig på jobb, og har ruslet bort til skolen for å lese litt til (litt fordi jeg ikke gadd å dra hjem på grunn av at Chriss har en date på gang, og da er det skrevet ned i Kollens grunnlov at man prioriterer å skygge banen).

De aller fleste ved UiO er ferdige med alle eksamnene sine, så det er relativt stille på Blindern. Første punkt på "Den Brysomme Mannen"-lista:

- Monotone, store, upersonlige bygninger som ser særdeles livløse ut. - CHECK

Jeg går inn i Vidar Bjerknes Hus. Eller "VB", blant venner. Litt rart når det er så stille og folketomt. Men det er noen få som går opp og ned trappene uten å ha hverken god eller dårlig tid. De bare går liksom. Punkt to på lista:

- Personer i en rutinemessig grå hverdag. - CHECK

I 1,5. etasje (ja, en og en halvte etasje) går jeg inn i lesesalen. Den er stor, og veldig upersonlig. Det finnes ikke en eneste avrundet kant i hele rommet. Alt står vinkelrett på noe annet, og det er maassevis av identiske leseplasser som fyller hele salen. Det er stille som

Hmm.

Jeg vet ikke. Det er fryktelig stille ihvertfall. Fryktelig tomt og EKSTREMT upersonlig.

- Ekstremt upersonlig - CHECK.

Da jeg lukket opp døra, så lagde jeg den eneste lyden som var å oppdrive i rommet. Og det er ikke noe klang. Lyder henger ikke i lufta, de bare er der, og så forsvinner de igjen. Det sitter 3 andre i rommet. Det virker som om de kom på likt, og diskuterte lenge hvor de skulle sette seg sånn at de satt lengst mulig fra hverandre. Og så satte de seg der.

De tre kikker opp HELT på likt, ser på meg et lite øyeblikk, og så kikker de ned igjen. Synkront.

- Personer som oppfører seg på en litt nifs måte. - CHECK

Jeg aner ikke hva det er de egentlig driver med, der de sitter. Kanskje de sitter å skriver "All work and no play makes Jack a dull boy."

- Personer som arbeider, men det er ikke godt å vite med hva. - CHECK

Jeg føler helt klart at jeg ikke passer inn.

- En følelse av å ikke passe inn. - CHECK

Dette er et erketypisk någårtobiashjemoglagersegenkakao-øyeblikk, og dette er helt klart intensjonen.

Og det er like greit at jeg foreløpig ikke får oppfylt det siste punktet på lista.

Uunngåelig

Da skjedde det.

Det måtte smelle før eller senere.

Det var faktisk ingenting å gjøre med det.

Det lå 100% i kortene og det stod skrevet i stjernene.

Hadde det vært en religion, så hadde en profet sagt noe om dette for 1000 år siden.



Vi knuste stualampa under en runde med tennis...

Wii

Endelig er jeg tilbake på bloggefronten igjen.

Jeg har jusst satt personlig rekord i intervall mellom poster, men har ingen planer om å gjøre det til noen trend. Skal være litt mer dedikert nå, etter en periode med udedikerthet.

Bare for å få det ut av systemet så kan jeg ramse opp noen grunner til at jeg ikke har fått postet i det siste:

1 Studiet har begynt for fullt
2 Etter den tidligere nevnte aketuren har jeg hatt ganske vondt i ryggen, og å sitte i kontorstol har ikke vært øverst på prioriteringslista.
3 Jeg har fått meg jobb på ICA Besserud, ikke så langt fra Holmenkollen. (15-23 vakter tar på)
4 Har begynt å engasjere meg litt i Storsalen, så har spilt trommer på G1 og hatt opplæring i lysrigging en del timer i helgen.
5 Alle 4 i leiligheten har vært hjemme de fleste kveldene forrige uke. Har altså hatt bedre ting å gjøre (!) enn å sitte alene forran min egen data.

Og sist og størst:
(Her kunne jeg egentlig skrevet "og sist men ikke minst" men det ville vell strengt tatt vært en stinkende, grov underdrivelse. Jeg sier det som det er.)

6 Vi har en Nintendo Wii koblet til en prosjektor og et surroundannlegg i stua.

Det har tatt noen dager å bli vant med denne nye tilværelsen. Det at den står der med sin hvite, skråe positur. Det lille, gule standby-lyset i hjørnet, som simpelthenn skriker etter å bli grønt. To trådløse kontroller. Det er liksom ikke noe man bare går forbi. Man snur seg og ser det ligger der. Og så bruker man det.

Den best beskrivende hendelsen av denne dingsen kom da Steffen skulle prøve å spille tennis her om dagen. Han spurte Knut hva man skulle trykke på for å slå. Det eneste Knut sa var "Spill tennis!". Det gjorde han. Han gliste og slo i vei så ballene føyk.

Det ser latterlig komisk ut når noen iført et ekstremt konsentrert ansiktsutrykk utfører en serve på autentisk vis for at motstanderen skal få noe å bryne seg på. Midt på stuegulvet.

Det simpelthenn må prøves.

(Jeg vil bare på forhånd beklage denne noe nerdente innledningen på posten. Men denne er faktisk så revolusjonerende at den bare må prøves av alle!)

SÅNN

Der var det ute av systemet.
Måtte få det ut på en måte.

Tilbake til ordentlig posting.