Viser innlegg med etiketten tro. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tro. Vis alle innlegg

torsdag, desember 10, 2009

Ballspill

Jeg synes det er ålreit med ballspill. Men det er noen aspekter ved ballspill jeg synes er rart.

Det er mange som synes det er konge å spille fotball. Jeg synes fotball er helt greit. Det er mange som spiller håndball også, og det synes jeg også er stas. Jeg kan spiller begge deler, så lenge det er trivelig.

En god del er svært engasjert i at sin sport skal fremmes som den klart beste. Og de driter litt i om andre er uenige. Det er forsåvidt greit det, man må få fronte sine meninger.

Men det som er rart er hvordan noen folk prøver å verve nye spillere.

Hvis jeg skulle verve noen til å begynne å spille håndball - noe jeg prøver å gjøre - så fronter jeg at det er mange trivelige folk som spiller håndball, det er god trening. det er god stemning på kampene, man får masse nye ålreite venner, håndball har lange tradisjoner, og spillet har et sett med regler som er fornuftige og velprøvde. Hvis jeg skulle prøve å verve folk til å spille fotball, hadde jeg brukt nøyaktig samme strategien.

Men noen har en litt merkelig tilnærming til hele verveopplegget. De har, etter min mening, ikke skjønt det over hodet:

Når noen spiller fotball, så står vervegruppa til håndball på sidelinja og skriker at de må slutte å trille ballen langs bakken. For det er jo ikke lov! Og dere må slutte å sparke ballen, for det er bare helt sjukt!

Sånn holder de på. Og de tror det er en god vervestrategi.

De som spiller fotball, og som trives med det, blir jo ikke annet enn svært frustrert over dette her. Og før håndballspillerne vet ordet av det, så står det en hel masse fotballspillere på sidelinja når det er håndballkamp, og kjefter på dem fordi de tar ballen med henda, og utviser folk for litt uskyldig knuffing. Fotballspillerne krever at håndballspillerne skal følge deres regler. Og fotballspillerne føler at dette er verving.

Resultatet er en polarisering av håndballspillere og fotballspillere, hvor ingen har lyst til å prøve den andres sport, for å se hvordan det er. De blir mistenksomme mot den andre sportens påfunn, og ønsker egentlig ikke den andre parten noe godt.

Det største problemet med dette blir egentlig at det eneste de vet om den andre sporten, er de reglene som kolliderer med ens egne (sparke ball - ta ballen med henda, utvise ut kampen - utvise 2 minutter). Man blir kun oppmerksom på problemområdene, og ikke de områdene hvor sportene faktisk er like (lagsporter, god lagånd, godt miljø, likt baneoppsett, skal ha ballen i mål osv).

Jeg skulle ønske man istedenfor fokuserte på å først gi en fotballspiller lyst til å lære håndball, og deretter lære han eller hun reglene, for så å kreve at vedkommende fulgte disse reglene. Det funker ikke å gjøre dette baklengs. Man kan ikke stå og kjefte på en fotballspiller for å ikke følge reglene FØR man har gitt vedkommende lyst til å spille en annen sport.

Jeg synes aldeles ingenting om sånn verving. Det er teit.

Aggressive fotball- og håndballververe finnes over alt, men jeg fant bare en artikkel om noen håndballververe. Her er noen.

onsdag, juni 11, 2008

Dagens To Spørsmål

Først og fremst vil jeg ha en del ting klart på bordet. Jeg er glad i å diskutere med andre. Jeg liker meningsutvekslinger, og mener at ingenting er så bra som en skikkelig oppbyggelig diskusjon.

Jeg er likgyldig til hvordan politisk orientering, religiøs overbevisning eller kulturell finuerlighet det aktuelle temaet måtte tilhøre. Akkurat det er egentlig tilfeldig. Fellesnevneren for ting som provoserer meg litt er at jeg stiller et uforstående "Hvorfor?" til sakens tilstand, og blir nysgjerrig på hvorfor i all verden ting skal være akkurat sånn.

Jeg blir rett og slett voldsomt nysgjerrig på hva folk med dette standpunktet vil svare om jeg spurte dem om det.

Hver gang håper jeg på et fornuftig svar, og gjerne et overbevisende et. Jeg endrer noen ganger synspunkt på saken, så lenge det er en fornuftig forklaring på hvorfor ting skal være akkurat som de er. (Les: Lars MH sine forklaringer av svært kyniske økonomiske modeller, som faktisk viste seg å være veldig fornuftige etter en del frem og tilbake.)

Men altså.

Dagens tema er som følger:

Jeg satt og spiste frokost idag, og leste i Vårt land. Og jeg leste et innlegg skrevet av en israelvenn fra Senter Mot Antisemittisme (SMA).

Innlegget handlet ikke om det temaet jeg er i ferd med å ta opp, men det var dette innlegget som satte meg på sporet av en tankerekke. Det var to setninger om kristen misjon rettet mot Jøder i Israel:

"Hadde alle jøder akseptert kristendommen, hadde hverken jøder eller staten Israel eksistert i dag. Dersom jødemisjon hadde lyktes til fulle, ville jødedommen vært ikke-eksisterende."
 - Erez Uriely, leder for SMA


Et eksempel er organisasjonen Return 2 Sender som er ungdomsbevegelsen til Israelmisjonen, som har som plan å omvende jøder til kristendommen. Helt greit for min del, de må få gjøre som de vil.

Men her kommer de to paradoksene som det overnevnte innlegget satte meg på sporet av:

Punkt 1:
I en del kristne kretser i Norge er det en stor greie å forsvare Israel og det jødiske folk fra angrep i media og fra militante palestinere. Det er på en måte blitt ufint å kritisere staten Israel. Jødene skal forsvares. Men det er bra å omvende jøder til kristendommen.

Mitt 1. spørsmål for dagen er da: Ved å misjonere det kristne budskap til Israel, prøver man ikke da å underbygge hele denne statens fundament?

Punkt 2:
Jeg tror de forskjellige syndene er likestilte. Og jeg tror (uten at jeg skal være for bastant på dette), at jeg har noen bibelvers i ryggen på akkurat det. Jesus, Gud og Den Hellige Ånd er sammen som en Gud. Jødene tror ikke på Jesus. Ergo, har alle jøder brutt det første av De 10 Bud, i følge kristen tro.

Ok.

Så hvorfor i alleverdenslandogriker hetser en del kristne homofile, når de samtidig skal være venner med Israel og forsvare alt det Israel gjør? De homofile har brutt noe som er nevnt noen få ganger i Bibelen. Jødene derimot, definerer seg selv som noen som bryter med fundamentet i hele den kristne tro, ved å påstå at Jesus ikke er Guds sønn. Noe som er gjennomgangsteamet i hele det nyte testamente.

Mitt 2. spørsmål er da: Hvorfor er det så mange konservative kristne som taler, handler og oppfører seg som om homofili er en større synd enn å ikke tro på Jesus?

Den siste der fasinerer meg skikkelig.

Jeg skulle gjerne hatt en kristen Israelvenn her til å besvare disse spørsmålene. For alt i alt er dette temaer som jeg kjenner provoserer meg litt. Det kan godt hende at jeg er ute på dypt vann med noen av påstandene, men føl dere frie til å opplyse meg.




Til slutt vil jeg gjerne dele enda en liten strofe, fra det tidligere nevnte innlegget, som virkelig fikk meg til å sette leverposteien i vrangstrupen. Den har ingenting med resten av diskusjonen min å gjøre, men var bare et prakteksemplar på total ensidighet hos forfatteren:

"Jøder plager ikke andre; de er bare opptatt av egen tro. Jøder og kristne bomber ikke sivile, men det gjør muslimer."
 - Erez Uriely, leder for SMA


Jeg er målløs. Jeg har rett og slett ikke ord.