Drittspill

Kommentarfeltet til en spillanmeldelse på Dagbladet.no:


Kristian Lb sa, 1 time og 4 minutter siden:
Drittspill
Nok et spill som er med på å vri barns og ungdoms hjerne til å tro at blind vold, drap, dop og annen kriminalitet er helt ok. Vi har dessverre bare sett begynnelsen på hva slike spill kan gjøre med mennesker. Impørtører og de som lager spillene dekker seg bak en aldersgrense, men vet fordømt godt at mindreårige får tak i disse spillene.


Tobias sa, 2 minutter siden:
RE: Drittspill

Man må ikke tro at alle elektroniske spill bare er for barn. På samme måte er ikke alle bøker er for barn heller. Noen har innhold for voksne, med voksen tematikk og innhold som ikke passer seg for barn. Dette gjelder alle typer medier (teater, filmer, magasiner osv). Derfor er det satt 18 års aldersgrense på dette. Det samme gjelder spill. Det er de som selger varen (bilettene, filmen, bladet) som må godkjenne alderen på kjøperen, og det er disse som svikter, ikke produsenten av spillet, hvis barn får tak i varen. Akkurat det samme gjelder også alkohol.

Personlig så tror jeg mye av debatten egentlig går på at man heller vil forby alt som ikke er bra for barn istedenfor å drive litt faktisk oppdragelse. Foreldre er blitt utrolig feige, og tørr ikke si til barna sine at det er visse ting de ikke får lov til å gjøre. Hvis foreldrene klarer å gjøre alt forbudt, slipper de å ta den dialogen med barna.

Jeg mener at foreldre bør slutte å syte, og heller prate med barna sine om hva som er forventet, akseptert, rett og galt, istedenfor å forvente at samfunnet skal gjøre jobben for dem ved å forby alle skarpe kanter.

Denne saken engasjerer meg veldig, og jeg blir ordentlig provosert av innlegg som det Kristian Lb skrev over.



Kristian Lb sa, i går, kl 22.30:
Javel

Ser at jeg har provosert noen ved å hevde at GTA forherliger vold. Beklager det. Jeg skal oppklare endel ting rundt mine synspunkter:

Jeg tror ikke at en som spiller dette spillet automatisk går ut og dreper en haug med mennesker. Hadde det vært tilfelle så hadde det vært mange drapsmenn i verden. Tikkende bomber går nok av uansett dersom de ikke får hjelp uavhengig om de har spilt voldelige spill eller ikke.

Det er nok et mikroskopisk mindretall som kan bli påvirket av slik spilling på kort sikt til å utføre voldelige handlinger, men det jeg tror er at over lang tid så vil oppfatningen av hva som er riktig og galt kunne bli utydeligere. Det blir påpekt at flere forskningsrapporter tilbakeviser koblinger mellom voldelige dataspill og voldshandlinger. Det er nok riktig på kort sikt, men som jeg skrev opprinnelig så tror ikke jeg at vi har sett alt ennå. Langtidseffekten har det gått altfor kort tid til å kunne si noe om ennå. Vi kan diskutere dette om 10 år. Da har vi garantert hatt vår første skolemassakre i Norge. Dette har jeg også diskutert med fagpersonell innenfor psykiatri for barn og unge og de er ganske så klare i meningene sine. De jobber med barn og unge hver dag.

I dag sitter barn langt ned i småskole alder og utøver vold gjennom dataspill. Hvor er foreldrene hen? Jeg har selv en sønn på 10 hvor flere av hans klassekamerater har fått 18 årsgrensespill av foreldrene eller skriftlig tillatelse til å spille slike voldsspill. De har selv uttalt at det er morsomt å drepe og skyte folk. De blir langsomt påvirket over mange år at dette er helt ok. Grafikken i spillene er nå så bra at det blir veldig realistisk. Før slåss vi mot monstre, donkey kong og andre bad guys i spillene, og det var vi som var good guy. Nå er det spilleren selv som er bad guy.

Det sammenlignes med at det bugner av vold og drap gjennom TV og andre medier. Ja det er riktig. Men det er en vesentlig forskjell. I andre medier så blir slik vold fremstilt som ond. I spillverden som dere forsvarer så er den omtalt som fantastisk. Tenk dere glanyheten i Dagsrevyen "3 politimenn drept i politijakt i Oslo". I tillegg sitter man som observatør til volden gjennom film, nyheter, blader osv. I spill er det spilleren selv som er den utøvende parten.

At GTA er kommet til Nintendo DS er også rart da denne konsollen i hovedsak har sin målgruppe langt under aldersgrensen for GTA-spillene. At de i tillegg må redusere kvaliteten på grafikken for å få tilpasset den til konsollen sier også litt om hvordan de tenker. Dette spillet havner nok under juletreet til mang en barneskoleelev dette året.

Personlig er jeg sterk motstander av forbudslinjen fordi noen kanskje lar seg påvirke av et spill. Det bør ikke være slik at mindretallet skal bestemme. Et forbud betyr heller ingenting i vår verden idag. Spillene blir laget og distribuert uansett. Alt kan ikke reguleres selv om myndighetene gjerne vil. Jeg har selv om enkelte her ikke tror det forstått at det lages spill utelukkende til voksne. Helt greit for meg. Men GTA fenger ikke meg. Synes ikke det er moro å drepe mennesker. Derfor synes jeg det er et drittspill.



Tobias sa, 8 minutter siden:
RE: Javel

Denne ble veldig lang, så jeg har en konklusjon helt til slutt, for de som er interessert. Resten er i hovedsak for Kristian Lb.

Først vil jeg si at det som provoserte meg med ditt første innlegg var holdningen om at det er produsentens ansvar når barn spiller spillet. Det mener jeg i bunn og grunn er foreldrenes, og de som selger varen, sitt ansvar, og ingen andres. Akkurat som alle andre varer med aldersgrense.

1 Effekten av vold i dataspill

Jeg er enig i at forskning på dette området kun omfatter kortere tidsperioder, og det blir spennende å se hva resultater kan vise når de får anledning til å se på resultater over lengre tidsperioder. Dette har foreløpig ikke vært mulig, da spillmediet enda er svært ungt.

Men svært viktig poeng er at alle teorier om dataspillenes langtidsvirkning blir basert på subjektive meninger. Hvis noen mener spill er skadelig på lang sikt, så er det en påstand med like stor slagkraft som påstanden om at det ikke er skadelig i det hele tatt på lang sikt, da begge baserer seg på subjektive meninger. Derfor må vi gå ut i fra forskning som allerede er gjort, og den sier at det ikke er noen effekt.

I tillegg til dette så er det så voldsomt mange andre variabler å ta hensyn til hos de personene mediene mener at er påvirket av dataspill for å utøve vold. De fleste, om ikke alle, har sosiale vanskeligheter og er belastet av andre psykiske påkjenninger. Effekten av disse er påvist fra mange hold, og i skyggen av disse vil en eventuell effekt av dataspill, sett i lys fra forskning på feltet, være forsvinnende liten.

(Effekten av alkohol i saker som dette er voldsom, men jeg hører ikke noen si at man skal forby dette. Og her skjer det vold HVER ENESTE HELG med en direkte årsakssammenheng til alkohol.)

2 Vold i mediene

Du sier at vesensforskjellen mellom spill og andre media er voldsforherligelse, men der har du misforstått. At dataspill er det eneste mediet som forherliger vold, er helt feil. I så fall har man ikke sett en eneste actionfilm i hele ditt liv. Du skriver at ”I spillverden som dere forsvarer så er den [volden] omtalt som fantastisk”. Det samme gjelder filmer, bøker og teater. I Gudfarenfilmene, som blir ansett for å være noen av verdens beste filmer, er hovedpersonen en kriminell, som dreper folk over en lav sko. Og han er protagonisten i filmen, og man heier på han. Ingen påstår at handlingene han gjør er gode eller riktige, men han blir belønnet for det. Alle superhelter i filmer og tegneseriehefter bruker vold for å oppnå noe godt eller en belønning. Listen med eksempler er tilnærmet uendelig lang. Tematisk er disse identiske med de voldelige dataspillene. Akkurat det samme som i bøker og teater.

Vesensforskjellene ligger i at i dataspillene er det spilleren som gjør handlingene. I filmen går ting sin gang uavhengig av seerens moralske tilbøyeligheter. Spill derimot, er påvirkelige. Og i spill hvor man har mulighet til å gjøre ting som er moralsk forkastelig, så straffer det seg. Enten ved at man i GTA får massevis av politi i helene som arresterer seg og tar pengene og våpnene dine, eller ved at andre skikkelser nekter å prate med deg (Fallout 3). Handlingene man gjør får konsekvenser, akkurat som handlingene til protagonisten i voldelige filmer. De aller fleste spill lar ikke spilleren ta fri valg. Man blir tvunget inn i et spor som følger handlingen. Her tar man i hovedsak ingen valg, og spillet blir å annse som en teknisk utfordring med tilhørende handling, ikke som en moralsk prøvelse. Så i det store og det hele, så ser jeg ikke at det er så store forskjeller som du skal ha det til.

3 Aldersgrenser

Spill som er karakterisert som svært voldelige har 18-års aldersgrense, og ingen, hverken produsenten av spillet eller myndighetene, vil at personer under 18 år skal spille dem. Andelen spillere over 18 år er mer en stor nok til at det lønner seg å produsere spill utelukkende for dette segmentet. At GTA kommer til Nintendo DS er ingen overraskelse. Det som overrasker meg er at voksne spill ikke har kommet til DS før nå. Selv har jeg en DS, og kjenner veldig mange andre voksne som også har en. Nok en gang skal man ikke undervurdere andelen voksne spillere.

Selv om jeg argumenterer for voldelige dataspill, så vil ikke jeg la barna mine spille dem før de er gamle nok. Jeg mener det er en grunn til at aldersgrensen er som den er, og at man ikke er gammel nok til å forstå abstraksjonen, målene, innholdet og ofte ironien i slike spill før man har nådd en viss alder. Hvis andre foreldre lar barna sine spille slike spill, så er de som er syndere, ikke produsenten av spillene. Det blir som å skylde på Ringnes hvis noen av klassekameratene til sønnen din får pils av foreldrene sine. Det er de samme aldersgrensene, det er bare samfunnet som ikke følger opp.

Konklusjon:

Det jeg mener samfunnet trenger er en mer bevisst holdning mot at spill ikke bare er for barn, og en tydeliggjøring av skillet mellom spill for barn og spill for voksne. Helst vil jeg at butikkene som selger spill skal ha egne avdelinger for barnespill og voksenspill, på samme måte som man har skiller for brus/alkohol og barne-/voksenfilmer i andre butikker. Nå står alle spill i samme hylle, ukritisk usortert, og alle ser like innbydende ut. Dette tror jeg vil hjelpe til med å gjøre foreldre mer bevisst på hva det er barn faktisk utsettes for av media, og muligens hjelpe dem til med å veilede barn i hva de spiller.

Det er lettere for en forelder å si ”Nei, du får ikke kjøpe dette spillet, fordi det står i voksenavdelingen og er for voksne”, enn å bare måtte si ”Nei”.

Men fanesaken min her er at dette burde være unødvendig, da foreldre burde sette seg inn i hva barn utsettes for i utgangspunktet, og veilede barna til å velge andre spennende spill som passer dem. Jeg oppfordrer foreldre til å engasjere seg litt i barnas fritidsaktiviteter, og sette seg litt inn i hva dataspill innebærer, på godt og vondt. Det finnes så utrolig mye bra spill der ute, spill som stimulerer fantasien, tvinger frem kritisk, kreativ tenkning, og som virkelig har mulighet for å tilføre barna noe bra.

Til slutt vil jeg bare si at denne debatten fra min side ikke handler om GTA spesielt, men dataspill generelt, så min subjektive oppfattelse av akkurat dette spillet har ingenting med saken å gjøre.