Vondt
For en tid tilbake var jeg i butikken.
Og i butikken var det en mann.
Han var ikke som alle andre menn. Han luktet helt utrolig vondt. Så intenst at det var svært ubehagelig selv på et par meters avstand.
Det slo meg at han der, akkurat han, burde noen be om å ta en dusj. Kanskje den noen skulle bli meg.
Men det ble det ikke.
Istedenfor ble jeg stående å tenke
at dersom han vasker seg
så blir han usynlig igjen.
6 kommentarer:
En fin tanke. :)
wow!! Jeg tror det er lett å tenke at fikser vi problemet får folk det bedre. Men jeg tror det er noe i det du sier at de kan gå fra å være synlige til usynlige..
Det som er lett å tenke er at folk får det bedre om de blir mer lik alle andre.
Det tror jeg ikke er tilfellet.
Og det andre er at det er lett å tenke at dersom man endrer en synlig del ved noen, for eksempel at mannen lukter vondt, så blir alt bedre. Men jeg tenkte plutselig at det virker det mot sin hensikt.
Det eneste man oppnår er at man skjuler at vedkommende sliter, uten å gjøre noe som helst med årsaken til at han ikke dusjer:
Jeg tror det er svært få som aldri dusjer bare fordi de glemmer det, uten at det er noen bakenforliggende årsak.
Men sånn sett ble jeg litt motløs der jeg stod, fordi jeg tenkte at det ikke ville hjelpe han noe å be ham om å dusje. Det er så mye mer som må til.
Og da lurer jeg på hvem det er som gjør det? For det var tydeligvis ikke meg.
likte den. :)
Hm.
Veit ikke hva jeg vil skrive,
jeg ville bare skrive noe.
For det var fint
og trist det du skreiv.
Noen burde gjøre noe. men sannsynligvis gjør ingen noe. han kommer til å forbli på stedet. jeg gjør ikke noe. for det er jo hans liv. det er han som har kommet dit han har kommet. enten tenker jeg det, eller så tenker jeg at noen andre bør gjøre noe. noen som ikke er meg. og hva skal gjøres? gi han venner og en jobb som betyr noe? funker det?
akk om livet hadde vært lett.
hilsen kommende sosionom.
Legg inn en kommentar