Timer

Dette her burde jeg egentlig ikke sitte her å skrive.

Jeg er akkurat ferdig med en skikkelig skrivekrampeeksamen som jeg er kanonfornøyd med. Samfunnsvitenskapelig idehistorie. Hadde aldri trodd at det skulle gå så greit. 14 sider på 4 timer. Pensum begynte jeg å lese på mandag, grunnet total undervurdering i forhold til forskningsmetode og sosialpsykologi. Lenge leve oppsummeringshefte.

Å hei, hvor det fløy. Skrev ut en hel penn. Tilfredsstillende.

Men så var det ikke snakk om noen god lunsjpause etter eksamen. Neida. De herre snikene på samfunnsvitenskapelig fakultet driver å setter eksamnene våre rett etterhverandre. Forskningsmetodeeksamen begynner om 41 timer.

Men her kommer da de glade tankene inn:

Jeg har sommerferie om 44 timer.

Det blir så uanstendig herlig det.

Tenk å ha masse dager uten planer, uten noe pensum som må leses, uten at man trenger å ha dårlig samvittighet fordi man har brukt lang tid på en lunsj for å prate med venner, når man egentlig heller burde ha lest. Det å konstant ha dårlig samvittighet, egentlig.

Det stiligste er at jeg gleder meg til å kjede meg. Det å sitte og ikke ha noe som må gjøres eller må fikses, så lite at man faktisk ikke har noe å finne på. Tror nesten ikke jeg har kjedet meg et sekund på lesesalen. Stoffet i pensum er råinteressant, det er bare så grusomt mye. Og det generelle eksamensspøkelset da.

Men nå var jeg midt i faktorielle design. Jeg vet såvidt hva det er for noe. Ett eller annet med eksperimenter med flere uavhengig og avhengige variabler. Tror det er noe jeg kommer til å ende opp med å lese så grundig at jeg har lyst til å ha om det på fredag. Men DET får vi se på.

Nei, det blir ikke barn av å sitte her.

Ikke det at det blir så mye barn av å sitte å lese til eksamen heller, men det er ihverfall sånn ordtaket går.

Forresten, nå er det 43,5 timer til jeg har sommerferie =)

Aldri om den har vært så fortjent som nå.