Likørsjokolade

Kvelden før ettermiddagen etter.
Det imellom.

Det er litt rart å sitte her kvelden før en eksamen man har gruet seg til. Man har på en måte tenkt for seg den øyeblikket en stund. Der har vært en punkt man har sett fremover til så veldig lenge at man har hatt en forhold til det hver eneste dag.


Sånn har verdenen min sett ut de siste dagene hos mormor og morfar.

Og plutselig så er det der.

Jeg sitter her nå og har lest så mye så lenge, at det skal en del til for at det går galt. Jeg er egentlig ganske rolig. Kvelden før er egentlig stille før stormen. Gidder ikke lese, for da blir jeg bare stresset, prøver egentlig bare slappe av og roe nervene.

Det er litt den samme følelsen man har etter man har trent skikkelig hardt, og så setter seg ned og slapper av. Man er deilig og rolig, men man har fortsatt litt høy puls. Litt sånn er det.

Nå er jeg rolig. Har akkurat hatt en pepptalk med min gode Mari. Hun funker bedre enn Ibux mot vondt i magen. Hun fikset det meste. Så nå er jeg rolig.

Hvis sjokolade er rolig, så er jeg en likørsjokolade. For det er ett eller annet litt skarpt som ligger innerst der og lurer. Som mine søsken ville kalt det: Eklis.

Sjokolade blir for lite brukt i metaforer.





Nå sitter jeg her. Det er ingenting mer å gjøre. Bare å vente til det starter, og å utføre.

Foreberedelsene er gjort.

Sees på den andre siden!

"You've got to do, what you've got to du."
- Christel Alsos