Psykopat

Her blir det litt Halloween på etterskudd. Trekk for gardinen og gjem deg under et teppe. Lås døra. Jeg skal skrive et skikkelig ukoslig innlegg. Du er herved advart.

Noen som har sett "Nattsvermeren"? Eller "The Silence of the Lambs" som den heter på engelsk? Den handler om Dr. Hannibal Lecter, som er en mystisk kar som sitter i en celle. Han gjør lite ut av seg. En psykiater trenger hans hjelp til å fange en seriemorder. Lecter er også seriemorder. Han viser ingen følelser. Har har tatt livet av MANGE.

Han er et eksempel på Antisosiale Personlighetsforstyrrelser, eller de personene vi liker å kalle Psykopater.

Dette er ikke mors beste barn.

De har særlig faste mønstre de lever etter. Bestemte måter de tenker på, og oppfører seg på. Når de møter et problem, vil deres reaksjon være å bruke de samme atferdene de har brukt før. Veldig fast, veldig bestemt. Og fungerer ikke det, gjør de det om igjen og om igjen. Mer og mer intenst.

Nå tenker du kanskje at dette er personer jeg ikke ville likt å møte. Men da må du tenke en gang til. Problemet med folk som har psykopatiske tendenser er at de virker veldig smarte. De er til og med ofte ansett som veldig sjarmerende personer for alle og enhver. De klarer å kontrollere seg, om situasjonen tilsier det. De er anderledes enn vanlige mennesker. Og de vet det.

Du kan ha møtt en, og ikke visst om det...

De er noe av det farligste man kan møte av mennesker. De kan finne på å gjøre ting som vanlige mennesker ikke ville klart å ha mareritt om en gang. Av EN enkel grunn:

De har har ingen samvittighet.

De har ingen skyldfølelse. De er impulsive, og handler etter sine umiddelbare lyster. De mangler evnen til å føle angst. De er ikke redde for konsekvenser.

Men hvorfor kan de da virke som trivelige mennesker?

Psykopater er veldig flinke til å legge ord på følelser. De kan virke kjempetroverdige når de prater om sine forhold til andre mennesker. Men, i deres øyne, har ikke mennesker mer moralsk verdi enn en Legokloss. En Legokloss som beveger seg. Ikke annet enn midler for å nå sine perverse mål. De har så objektivt og følelsesløst syn på verden, at de reagerer ikke på følelser. De blir ikke stresset. De tar alt rolig, og gjennomtenkt. Kalkulert. De viser seg som sagt som intelligente og sjarmerende personer, fordi de klarer å rasjonalisere de upassende handlingene sine, så de virker fornuftige for andre.

Og de utviser en nærmest overnaturlig evne til å manipulere folk. Det er en grunn til at seriemordere har klart å bli seriemordere. De blir ikke tatt. Ingen tror det er dem. De virker helt normale, ingen grunn til å beskylde dem for noe.

Jeffry Dahmer var en seriemorder fra Milwuakee i USA. Han er ingen fantasifigur. Han har levd. Han var et prakteksempel på en psykopat. En jovial og intelligent kar, men under fasaden var han kald, brutal og manipulerende. Han klarte å prate seg vekk fra politiet flere ganger. Men etter 3 år ble han tatt. Verden har knapt sett en mer grotesk fyr enn han her. Under rettsaken meldte han seg ikke skyldig, på grunnlag av at han var sinnsyk.

Alle tester viste at han var gal som en pappkartong. Men under rettsaken oppførte han seg helt upåklagelig. Så upåklagelig at selv de ufattelig groteske handlingene han hadde begått ikke var nok til at han skulle bli annsett som gal av jurien.

Han ble dømt til 1070 års fengsel.

Han ble myrdet av en medfange.

Han var tiltalt for å ha tatt livet av 17 menn.

De ble funnet på mye mer enn 17 steder i huset hans.

Og dette er barnehageversjonen av hva de fant huset. Hva han faktisk hadde gjort kan jeg ikke begripe at de kunne skrive i en fagbok om psykologi en gang.

Og han ble annsett som en trivelig fyr.



Sov godt.