Militæret

Dette er min bror. Han heter Thomas, og er en fantastisk kul bror.

Militæret har visst akkurat kommet til "li" i alfabetetlista. Thomas fikk brev om at han skal pent møte opp til Luftforsvaret på Madla i januar. Dagen etter dumpet det et tilsvarende brev ned i den samme postkassa i Tønsberg, adressert meg. Dette brevet er da på vei hit til Oslo nå, med en spent mottaker ventende.

Skal jeg en forsjen? Det er jaggumeg spørsmålet. Syns å huske at jeg satte meg opp på infanterijeger på sesjon. Hva gjør de egentlig?



Sånn gjør de. Stort sett. Bare at det er kaldere, våtere, tyngre, mer alene og ikke minst, virker det som, mer hjernevasket.

Sitter her og tenker at det hadde egentlig vært ganske kult. Men tuller de like mye med hjernen din som de sier? Det sier jeg som sitter her og leser psykologi. Men jeg vet ikke...

Og hvorfor er det sånn at det eneste som kanskje kunne virke spennende i militæret også er en av de få tingene som sender folk ut på utenlandstjeneste? Det er et rimelig stort minus i margen. Jeg syns å dra til Gvarv var et stort steg, Afganistan er da ikke helt min greie.

Men men. Jeg får sitter her med alle mine tanker. Hadde ingen faste planer for neste høst, men de planen jeg tenkte jeg kanskje skulle hatt hadde ingenting med militæret å gjøre.
Men jeg har jo som sagt ikke fått dette berømte brevet enda. Venter i spenning.

Men inntil den tid kommer får jeg tenke på andre ting. Som dagens små lærdommer:

"Reprise"-filmen er knallbra.
Frogner kino er en veldig pen kino.
Halvard er kul.
Mette-Marit er ganske høy.

Får avslutte med et flott utsagn fra Immanuel Kant:
Man skal ..."handle som om maksimen (regelen) for din handling gjennom din vilje skulle bli en allmenn naturlov."

Noen ganger kan ting man ha hørt før formuleres så bra at man får helt vondt av det.

Skål