torsdag, desember 10, 2009

Ballspill

Jeg synes det er ålreit med ballspill. Men det er noen aspekter ved ballspill jeg synes er rart.

Det er mange som synes det er konge å spille fotball. Jeg synes fotball er helt greit. Det er mange som spiller håndball også, og det synes jeg også er stas. Jeg kan spiller begge deler, så lenge det er trivelig.

En god del er svært engasjert i at sin sport skal fremmes som den klart beste. Og de driter litt i om andre er uenige. Det er forsåvidt greit det, man må få fronte sine meninger.

Men det som er rart er hvordan noen folk prøver å verve nye spillere.

Hvis jeg skulle verve noen til å begynne å spille håndball - noe jeg prøver å gjøre - så fronter jeg at det er mange trivelige folk som spiller håndball, det er god trening. det er god stemning på kampene, man får masse nye ålreite venner, håndball har lange tradisjoner, og spillet har et sett med regler som er fornuftige og velprøvde. Hvis jeg skulle prøve å verve folk til å spille fotball, hadde jeg brukt nøyaktig samme strategien.

Men noen har en litt merkelig tilnærming til hele verveopplegget. De har, etter min mening, ikke skjønt det over hodet:

Når noen spiller fotball, så står vervegruppa til håndball på sidelinja og skriker at de må slutte å trille ballen langs bakken. For det er jo ikke lov! Og dere må slutte å sparke ballen, for det er bare helt sjukt!

Sånn holder de på. Og de tror det er en god vervestrategi.

De som spiller fotball, og som trives med det, blir jo ikke annet enn svært frustrert over dette her. Og før håndballspillerne vet ordet av det, så står det en hel masse fotballspillere på sidelinja når det er håndballkamp, og kjefter på dem fordi de tar ballen med henda, og utviser folk for litt uskyldig knuffing. Fotballspillerne krever at håndballspillerne skal følge deres regler. Og fotballspillerne føler at dette er verving.

Resultatet er en polarisering av håndballspillere og fotballspillere, hvor ingen har lyst til å prøve den andres sport, for å se hvordan det er. De blir mistenksomme mot den andre sportens påfunn, og ønsker egentlig ikke den andre parten noe godt.

Det største problemet med dette blir egentlig at det eneste de vet om den andre sporten, er de reglene som kolliderer med ens egne (sparke ball - ta ballen med henda, utvise ut kampen - utvise 2 minutter). Man blir kun oppmerksom på problemområdene, og ikke de områdene hvor sportene faktisk er like (lagsporter, god lagånd, godt miljø, likt baneoppsett, skal ha ballen i mål osv).

Jeg skulle ønske man istedenfor fokuserte på å først gi en fotballspiller lyst til å lære håndball, og deretter lære han eller hun reglene, for så å kreve at vedkommende fulgte disse reglene. Det funker ikke å gjøre dette baklengs. Man kan ikke stå og kjefte på en fotballspiller for å ikke følge reglene FØR man har gitt vedkommende lyst til å spille en annen sport.

Jeg synes aldeles ingenting om sånn verving. Det er teit.

Aggressive fotball- og håndballververe finnes over alt, men jeg fant bare en artikkel om noen håndballververe. Her er noen.

4 kommentarer:

Halvard sa...

Tenkte jeg skulle skrive at dette hadde fungert veldig bra som en metafor for noe helt annet, inntil jeg så den siste linken.

Så da droppa jeg det:)

Tobias sa...

Nå ble jo jeg forferdelig interessert i andre bruksområder for denne metaforen. Jeg tviler ikke på at den har flere bruksområder.

Marcus sa...

Hvis du prøver å verve, har du noe lag i da? Eller prøver du å få starta noe?

Marcus sa...

Memo til meg selv: Les link før kommentar neste gang :P