Hverdagsrasisme

Etter å ha bodd noen år 5 kilometer vestover, 4 kilometer nordover og litt oppover fra Oslo sentrum, har vi oppdaget et ganske interessant fenomen:

Hvis man skulle være tilbøyelig til å snike på T-banen en gang i blant, så er det en veldig konkret holdning man må tilegne seg:

Man må være mistenksom når man ser "nye landsmenn" på T-banen.

Det betyr nemlig bare en ting:

Nå er det billettkontroll.

Kikker man gjennom vinduene til toget når det passerer deg på stasjonen før den stopper, så kan man med knallgod nøyaktighet avgjøre om det er kontroll eller ikke utifra hudfargen* til passasjerene.

Dette er ingens hensikt. Det er ingen som vil at dette skal være tilfellet (for det er ganske sprøtt). Men det er en ganske snodig konsekvens av hvordan systemet til #Ruter er lagt opp.

Hverdagsrasisme, helt uten at noen kan klandres for det.

*Det er tilnærmet aldri mørkhudede** mennesker på Linje 1 Frognerseterbanen. Gruppene av billettkontrollører for #Ruter*** er veldig representative for befolkningen i Oslo sentrum, og dermed relativt lite representative for befolkningen i Holmenkollen. 

**Her er det et hederlig unntak. Det er veldig mange filippinske hushjelper, så hvis man trekker fra disse, og fortsatt kan telle en del mørkhudede mennesker på T-banen, så er det garantert kontroll. 

***Det er ganske rått. Et statstøttet firma opprettholder en praksis som gjøre at en god porsjon av hovedstadens befolkning blir mistenkelige når de ser nye landsmenn i kollektivtransporten. Det er selvfølgelig ikke hensikten, men det er konsekvensen, likeså.