Sommerens store høydepunkt

Imorgen drar jeg på sommerens store høyde punkt. Noe jeg har gledet meg til i hele år, og som var lyspunktet i eksamenslesinga. Det er sommer, det er Bø i Telemark, det er KRIK, og det er Action.
Jeg gleder meg. Og en av grunnene til er at det er nærmest blitt et årlig "fjorsårstreff" for Sagavollkullet mitt: En voldsom bråte av mine kullsøsken inntar alle mulige lederroller. Det er kult. Føler meg alltid så hjemme med den gjengen, i kjente telemarkstrakter. Herlig.
Og det er så god steming der. Alltid.
Og, ikke minst, det er kristent ungdomsarbeid. Det er utfordrende, det er til tider slitsomt, men det er gøy, og det er veldig meningsfylt. Det å måtte jobbe for å være et godt forbilde for et lass med kids, prøve å se hver enkelt, pugge navn, passe på at alle har det bra, og sørge for at de for en uforglemmelig og bekymringsfri leiropplevelse.
Og lære de å padle kano, ikke minst.
Målet er at de som 20-åringer skal tenke tilbake på den tiden de var deltakere på Action og syntes det var årets store høydepunkt. Det beste de kunne være med på. Det de gledet seg til helt siden leiren var ferdig året før. Det som alltid leverte varene.
I år skal jeg være hovedinstruktør i kano, og det blir tredje året med akkurat det. Jeg tenker at det blir å surfe litt på rutine, men det dukker alltid opp noe uventet. Og jeg vet at jeg i løpet av uka sikkert kommer til å bli rimelig sliten.
Men av alle tingene å bli sliten av, så er det ungdomsarbeidet som alltid føles mest meningsfylt. Det er da jeg i slutten av dagen er sliten, men med et smil om munnen.
Et smil, en nugattiskive, og en sofa i IK-hytta.
Vi sees på leir, folkens!
(Og SJEKK det værvarselet for tirsdag til fredag! Krysse og folde det som er, i håp om at det holder.)