Glede seg
Jeg prøver å undertrykke nerden i meg. Men når det kommer til Zelda, så må den bare frem. Bildet over er det aller første glimtet av et nytt kapittel i Zelda-serien. Jeg gleder meg voldsomt.
Husker vi var på Teksten Camping første uka på Sagavoll i 2005. Sondre og jeg pratet om hvor utrolig fasinert og betatt vi var av Zelda-spillene.
Og Sondre fikk tårer i øynene.
Det var herlig. Det var - for å gi en høykulturell analogi - som om vi stod og pratet om den alle beste boka vi noen gang har lest, eller det aller beste teaterstykket. Underholdning som virkelig har gått inn på oss. Ingen fiksjonsbøker jeg har lest ville jeg valgt forran Zelda-spillene. Det er helt konge.
For å sitere Gamer.no
"Spill er kultur."
1 kommentar:
Jeg fikk låne Geir (Arnes bror) sin Gameboy Color med Zelda på sist vår, og satt time på time for å samle nøkler og fløyter. Så møtte jeg og Zelda veggen, vi satte oss fast i en hule, og sida sommeren har Zelda bokstavlig talt liggi på hylla.
Jeg var oppriktig lei for at jeg ga opp.
Legg inn en kommentar