Livet

Eksamen er konge.
Samtidig som jeg har et veldig delt forhold til det å ha eksamen.
På den ene siden har man selve lesingen. Lesinga er kjedelig. Eller, det er ikke så ofte det er kjedelig, det er bare veldig altomfattende. Hele livet handler om lesinga i en periode. Alt annet er sidestilt, kanskje med unntak av mat. Det er så mye, og det er så kort tid. Man sier at det er kjedelig fordi man heller ville gjort noe annet. Men hvis man virkelig vil gjøre noe annet, så hadde man gjort akkurat det, og ikke blitt sittende.
Hadde ikke vært mange med høyere utdanning hvis eksamen faktisk var så kjedelig som alle skal ha det til.
Men på den andre siden har man selve eksamensdagen. Og eksamensdagen er stort sett helt grei. Man har lest seg ferdig, eller i det minste nådd et punkt hvor man tenker "Drit og dra! Det får gå som det går.". Da er egentlig alt greit, for man bryr seg ikke lenger.
Men en del av eksamensdagen er suveren:
Det øyeblikket de deler ut oppgave og eksamensvakten sier de magiske ordene:
"Da kan eksamen begynne."
Da smaker man på livet. Trenger ikke alltid drive med ekstremsport for å kjenne på det. Det er en fantastisk følelse, egentlig. Skikkelig rush. Man har jobbet så mye, og så kan man ikke gjøre mer. Det er bare å skalke lukene og ri stormen. Man må yte.

Da er livet tilstede
Og det stirrer på deg
- Lars Lillo Stenberg