Tegneserier

Jeg er veldig glad i tegneserier.

Det er det ingenting å si på.

Da jeg var liten pleide jeg å sitte i en krok nede i kjelleren og lese de gamle engelske tegneseriebøkene Dandy og Beano i timesvis. Jeg fikk en ny bok hver jul. Helt til å fyllte 18.

Den tegneserien som først virkelig fasinerte meg var Tommy og Tigern.

Tror ikke det er tilfeldig at jeg liker kvasifilosofiske morrostriper. Har en del Tommy og Tigern bøker på engelsk, og det er like morsomt hver gang jeg tar de frem.

Og så har jeg jo vært den faste turen innom de flotte norske stripene som Nemi og Pondus.

Det kuleste med tegneseriestriper må være å oppdage nye. Om man så har en følelse av at man "fant" de, eller at man oppdager de for seg selv. For tiden svir jeg av alt for mye tid i lesesalen på den kanongode stripa M av og med Mads Eriksen. Den fikk rett før jul sitt eget blad, da det var sammen med Ponus før dette (Det er mye kul Pondus-dissing).










M er ganske sært. Det er ikke for alle. Men for de av dere som har vært borti en del 90-talls populærkultur og kan le av en sjelden Linux/Windows-vits og vet hva 1337 betyr, så er M simpelthenn fantastisk.

Og sporten i disse stripene er å finne frem til hva T-skjortelogoene i stripene reffererer til. Det er ALDRI tilfeldig.

M finner du her.



I det siste har Mads hatt en lenke til en annen nettstripe som er råmorsom. Den er tegnet av fire karer som lager hver sine striper og er veldig enkel, med bare strektegninger.
Cyanide & Happiness har kanskje de morsomste kunstpausene noen sinne.



Denne og denne er veldig kule, men de var for lange til å få plass i bloggen. Du finner et arkiv med alle stripene dems på explosm.net. En utømmelig brønn av morsomheter.



Så det var vell egentlig det jeg hadde å si som den saken.
Kos dere med striper.

Håper ikke jeg kaster bort enda mer av deres dyrebare lesesaltid.

Men det er fornuftig med pauser!