Natt

Natta er en helt spesiell tid på døgnet.

Særlig om vinteren.

Om sommeren er natta også fantastisk. Men den er ikke like spesiell. Da er det ofte masse folk våkne. Men om vinteren.

Da kan man ha natten for seg selv.

Akkurat nå er klokka snart 0300 på en onsdag morgen. Ute er det -13 grader, og det er ikke en sky på himmelen. Jeg har gått hjem fra Kjetil. En halvannen times gåtur fra sentrum og opp hit.

Jeg slapper veldig av når jeg går oppover sånn.

Det å gå krever ikke så mye. Jeg går ikke fort, blir liksom ikke sliten. Har et klart mål for hvor jeg skal. Gåingen går helt av seg selv, tenker ikke noe over det.

Og der jeg går for meg selv finner jeg ikke noe annet fornuftig å gjøre en å samle tankene og tenke litt over opplevelser og refleksjoner.

Man kan si at jeg kunne jo bare tatt banen opp, vært mye tidligere hjemme og så heller slappet av i leiligheten. Men problemet er at så fort jeg kommer inn hit så er det alltid så veldig mye annet fornuftig å gjøre. Da sitter jeg på internett eller ser på TV eller vasker klær eller rydder på rommet eller andre glupe ting.

Men når jeg går er det ingenting annet fornuftig å gjøre.




Byen er stille.
Gatene er tomme.
Kulda biter litt i kinnet.

Og det er bare meg og tankene mine.
I det siste har de blitt trofaste og trivelige følgesvenner.





Utsikten blir ganske fin etterhvert som jeg kommer litt opp i høyden. Det er så få andre våkne at man kan føle seg litt alene, men på en koslig måte. Månen lyser, og jeg blir stående å se.



En selv og skaperverket, på en måte.