Viskelær

En klassekamerat av meg fra videregående logget på MSN mens jeg satt og skrev oppgave forrige uke. Jeg hadde sittet lenge og skrevet, og det hadde plaget meg virkelig at tiden gikk og gikk og jeg følte at tiden bare forsvant.

Han hadde en tekst stående etter navnet sitt.
Teksten traff meg virkelig.

"Livet er som å tegne uten viskelær."

Og det er en klisjè, men så sann den er.

Gjort er gjort, og spist er spist. Man merker det når man nærmer seg grenser for ting. Tidsmessige grenser når ting slutter. Hvert øyeblikk som går er brukt opp.

Hvert eneste øyeblikk har en evne til å få noe gjort. Og hvis man ikke gjør noe i det øyeblikket, så er det borte, og kan aldri brukes igjen. Og det man brukte øyeblikket til, det er gjort, og kan ikke endres. Tegner man noe, blir det stående.

Målet da blir å tegne noe meningsfullt, noe som betyr noe. Forhåpentligvis.
Men hva er det som er meningsfullt? Godt?

Hva gjør man når man har tid til rådighet og vil sitte igjen med en følelse om at denne tiden var brukt til noe godt?

Jeg kom på at jeg aldri har tenkt på det på den måten før. Jeg har aldri tenkt på tid som en ressurs. Aldri sett på det som noe som brukes opp.

Jeg ser ikke på dette som en pessimistisk tanke. Tvert imot.
Jeg ser det som en måte å gjøre vurderinger på. En grunnstilling å ta valg utifra.

Det her er tiden du har på jorda, bruk den godt.

Det å se på tid litt på samme måte som man ser på penger. Hvis man har penger til overs, så tar man seg selv i å tenke hvordan man kan bruke de pengene på en fornuftig måte, fordi man vet at det er begrenset hvor mye man har av det. Jeg føler at jeg ofte tar tiden for noe som er totalt gitt.

Men hva gjør tid meningsfullt?

Jeg har sett en veldig god film på akkurat det her. En film som traff meg veldig godt.
Loop het den.



Det er en norsk dokumentar som nesten ingen har hørt om. Og den er lett på topp 5 lista over de beste filmene jeg har sett noen gang. Og de 5 filmene er en ganske eksklusiv klubb. Av de filmene jeg har kjøpt oppgjennom, så er det denne jeg har sett flest ganger.

Jeg syns det er meningsfullt å gå tur alene når det er mørkt ute, og bare ha tid for meg selv til å tenke. Det er meningsfullt å le med andre. Alle øyeblikk med smil, er øyeblikk som er verdt all innsatsen. Alle øyeblikk som har med folk som sitter rundt et bål. Alle øyeblikkene på folkehøgskole. Alle øyeblikk på Kaizers Orchestra Konserter. Alle gode klemmer.

Hvis du har tid til rådighet, hvordan kan du bruke det meningsfullt?
Er det noe som er udiskutabelt meningsfullt?
Forslag?