Fri

Torsdag som var hadde jeg min siste eksamen. Det var veldig fint vær til å være eksamensdag. Verden var på lag med meg da jeg gikk gjennom hagen. Jeg må begynne å gå med kamera i lomma oftere.


Vi har en ganske koselig skeiv hagelampe.

Jeg hadde hørt på forhånd at den eksamenen egentlig skulle være ganske enkel.
Og heldigvis, det var den! Ikke ofte at sånne spådommer faktisk stemmer, men her gjorde den faktisk akkurat det.

Det at navnet mitt stod på innrulleringsskiltet, følte jeg at måtte være et godt tegn.

Etter at den var ferdig, hadde jeg endelig juleferie.

Men av en eller annen grunn var det ikke helt den gamle "Hurra! Det er Juleferie!"-stemningen jeg kan huske fra barne-, ungdom- og videregående skole. Da var det et så veldig markant og tydelig, og ikke minst fantastisk, øyeblikk da det hele var over og det var ingenting mer å tenke på.

Denne følelsen var manglende.

Lurer egentlig på hva dette kan komme av. Det var jo en veldig tydelig slutt på semesteret, det er det ingen tvil om. Vips, klokka var 11, og det var ikke mer å gjøre. Men allikevell. Jeg ble ventende på den entusiastiske feriefølelsen.

Men jeg hadde en frihetsplan. En liten en.

Den var kort, enkel og urban, og krever veldig lite av alle innblandede parter. Den er brukt i mange sammenhenger.

Denne planen bestod av meg, Knut, og to kebaber.

Den ble strålende gjennomført.

Vi fikk også hjelp fra Christian (CbK) på veien.

Etter en liten tur ned til sentrum gikk vi forbi Universitetets Aula på Karl Johan, og der var det massevis av barn som løp rundt med refleksvester på. Det så ganske kult ut. De lekte hjemsel imellom søylene.


Men tilbake til denne feriefølelsen. Jeg tipper det er mye denne mangelen på snø som er en utløsende faktor på feriefølelsemangelen. Men det var egentlig ikke noe snø ifjor heller. Men da var det stemning nok til alle på skolen.

Dagen gikk, kvelden gikk, natta gikk og morgenen kom.

Fredag morgen var min første totalt stressfrie dag på veldig lenge. Frokost ble konsumert og Aftenposten ble lest. Og Knut skulle ha eksamen som begynte kl15. Vi gjorde det eneste fornuftige å gjøre i en slik situasjon.

Vi gikk tur.

Og hvor går man når man har 1 time ledig og trenger en fin tur i fint vær? Jo, man går opp på toppen av Vettakollen.

På veien opp ble vi pratende om alt og ingenting. Men en del om friluftsliv og turer og sånt.

Og i takt med stigningen i den bratte stien opp til toppen, så steg frihetsfølelsen min. Det begynte å gå opp for meg at jeg har en ufattelig lang ferie som jeg kan bruke til hva som helst, akkurat som det jeg gjorde akkurat da. Jeg gikk en tur i flott vær midt på dagen på en hverdag, uten å ha noe pensum hengende over meg.

Det var herlig.

Man kan akkurat skimte Oslofjorden og sentrum til venstre i bildet. Tatt sørover fra toppen av kollen. Knut med hvit lue.

Dette var et nydelig lite øyeblikk av frihet.

(Kanskje ikke for Knut da, som sikkert var rimelig stresset for at han skulle begynne på en 3 dagers hjemmeeksamen om noen timer.)

Jeg hadde forsåvidt et annet aldri så lite øyeblikk av frihet tidligere i uka også. Frihet, i den forstand at jeg var fri for stress og slitsomme tanker for et øyeblikk.

På onsdag kveld var jeg invitert til en danseforestilling i Mortensrud kirke. Det var Maria B og dansegruppa Canvas som hadde forestilling.

Det var mildt sagt inspirerende.


Det er en ting jeg setter utrolig stor pris på når jeg skriver innlegg her. Jeg sitter og skribler ned tanker, og så sakte men sikkert mens jeg skriver de ned, så dukker nye koblinger og muligheter opp.

Jeg satt først og funderte på min manglende frihetsfølelse for tiden, og tenkte at dette har med manglende anledninger hvor jeg føler meg "fri" (litt hippy over det uttrykket, men det er litt sånn jeg tenker det).

Men nå tror jeg ikke at det er anledninger for en følelse av frihet jeg mangler. Det jeg tror jeg har manglet er fokuset til å legge merke til, og verdsette disse øyeblikkene når de først dukker opp.

Som denne danseforestillingen, den hadde jeg egentlig ikke tenkt på i det hele tatt da jeg begynte å skrive, men når jeg tenker meg om, så hadde jeg det veldig godt med meg selv da jeg var der og så på, selv om det var kvelden før en eksamen. Og når jeg stod og så på utsikten utover Oslo. Det var veldig meningsfylt.

Moral for dagen:
Fokuser på det meningsfulle!

og

Eudemonia