Ambisjoner

Ambisjoner er et begrep jeg ikke har så veldig mye å gjøre med.
Jeg tror rett og slett at jeg ikke har hatt så veldig mange ambisjoner oppgjennom.

Ambisjoner er et ord jeg forbinner med stressende karriærefolk som streber etter høyere lønn.

Akkurat det er ikke noe jeg har hatt som mål.

Men etterhvert som tiden går, så ser det ut som at et ambisjonsløst liv ikke er noe å satse på. Jeg har liksom ikke hatt noe mål jeg har strevet etter å nå. Jeg har tatt ting veldig på slump, gjort ting i mitt eget tempo.

Aldri satset mer enn nødvendig.

Men...
Sitter jeg da igjen med noen pokaler?

Jeg går som kjent psykologi. Det er utrolig interessant, og er virkelig noe jeg kunne tenkt meg å drive med videre. Det er ikke bare interessant, det er råspennende. Jeg koser meg. Jeg føler jeg har jobbet veldig bra dette semesteret. Har vært forberedt til alle forelesninger og gjort seminaroppgaver og lest og lest og lest og lest.

Jeg hadde faktisk ambisjoner. Jeg ville ha karakterer nok til å komme videre på profesjonsstudiet neste høst.

Men så fikk jeg den midt i trynet.
C holder ikke for å komme videre.

Første gangen jeg på en måte turte å satse på noe, å ha litt ambisjoner, så går det ikke som jeg hadde håpet. Det er vel egentlig bare et fakta fra livet. Kan ikke forvente at jeg på første forsøk skal gjøre det så bra på noe så vanskelig som veldig mange først klarer andre og tredje gangen de prøver. Kan ikke forvente at alt funker første gangen man prøver på noe. Men det var fortsatt et nederlag. Et lite selvtillitsk tupp i nøttene.

En ting som er litt kinkig nå er at jeg må til Bergen, Trondheim eller Tromsø for å ta opp igjen årsenheten i psykologi for å få bedre karakterer, grunnet omlegging av inntakskravet i Oslo. Jeg hadde egentlig ikke hatt noe imot å dra til Bergen (les tidligere innlegg red.anm.), men det blir liksom et nytt aspekt ved det hele.

Men si jeg legger psykologiplanene på hylla. Årsenheten kan stå der alene og stråle på min CV så lenge den vil. Den er selvforsynt, det er ganske greit. Men hva skal jeg da gjøre? Hva skal da være min ambisjon?

For å si som man gjerne har spurt så mange ganger før:
Hva skal jeg bli når jeg blir stor?

Man har alltid hatt så god tid å tenke på; masse tid til å utsette. "Ikke utsett til imorgen, det som kan utsettes til ioverimorgen!" som min bror gjerne sier.

Jeg har strittet imot den filosofien nå. Akkurat nå er det mer som: "Ikke utsett til imorgen, det du faktisk gjorde igår."

Fordi igår skrev jeg faktisk søknad til stilling som stipendiat på Sagavoll.

Jeg har ambisjoner.
Eller.
Her dukket det opp et lite spørsmål.

Hva er forskjellen på en ambisjon og et ønske? Eller er det ingen forskjell? Ambisjoner høres så brutalt ut. Forbinner det bare med folk i dress. Jeg vil ikke virke brutal. Det å ønske seg noe er mye mer koslig. Det må vel egentlig bety det samme. Kan ikke se noen grunn til at det er noen forskjell på de.

Greit.

Da har jeg utrolig sterke ønsker og ambisjoner om å være stipendiat. Rett og slett. Jeg er råklar. Det hadde vært fantastisk.

Har prata med to på psykologi som har vært stipendiater på andre folkehøgskoler, og spurt hvordan det har vært, for å få litt innputt fra andre steder enn Sagavoll.

Og det de har sagt har ikke gitt meg mindre lyst, for å si det sånn.

Jeg tror rett og slett jeg har en liten ambisjon på gang.


Det at mennesket har satt sin fot på månen er et direkte resultat av ambisjoner. Kan ikke regne med at jeg vil utrette tilsvarende om jeg skulle finne på å ha litt ambisjoner.

Et stort steg for meg, og et bittelite puslesteg for menneskeheten.


Alle monner drar.