Tigern

Noen gang lest Tommy og Tigern?

Vell, se for deg at vi setter opp et skuespill. Jeg spiller Tommy som tusler bortover i mørket på vei ut av senga. Aner fred og ingen fare. Lett mottakelig for skremmende innslag.

I skyggene i gangen lusker det en skummel skikkelse. Denne skikkelsen overfaller Tommy når han minst venter det. Den skremmer livskiten ut av den stakkars gutten. I denne dramatiseringen er det Espen Eksamensangst som spiller kosedyret Tigern.

Jeg trekker paralleller til mitt virkelige liv.

Jaggu sa jeg eksamensnerver. Nå kom de. Har sittet og venta på de en stund nå. Men det var først nå når jeg satte meg ned og begynte å repetere og oppdaget alle tingene jeg ikke kan i pensum, at jeg ble helt overumplet som stakkars Tommy i den mørke gangen.

Så nå sitter jeg her da. Lese gjør jeg.

Morfar har mekket meg et "custom" skrivebord på størrelse med et surfebrett som jeg har alle papirene mine utover: Skisser av hukommelsesfunksjoner, tegninger av Freuds Id, Ego og Superego, nerveceller, Piagets utviklingsstadier.

Som en av foreleserne sa på en av de første forelesningen i august:

"Det er 3 måneder og 2 uker til eksamen. Om 3 måneder vil dere være overrasket over hvor mye dere har lært. Hvorfor er det da at om 3 månedere og 1 uke vil dere bli enda mer forskrekket over hvor lite dere føler dere kan?"

Akkurat det samme spørsmålet stiller jeg meg selv nå.
Og jeg finner ikke noe umiddelbart svar.

Jeg ni-holder på tanken om Thomas Dybdahl på onsdag kveld, og at jeg er i live på torsdag, uansett hvordan det går.
Den allmektige tanken om at livet går videre.

Men denne Tigern altså.
Den kan du få skikkelig billig av meg.