Vitenskapen

Idag hadde jeg med meg kamera.

Så en vanlig reaksjon er da å ta bilder av saker og ting, noe jeg har gjort. Tenkte jeg skulle være litt kreativ og flette inn noen bilder i denne posten. Innimellom diverse grublinger.

Jeg satt og leste psykologi igår, noe jeg tar meg selv i å gjøre ganske ofte for tiden. Har om stress, håndtering og helse denne uka, og i den anledning kom jeg over dette i min bok om generell psykologi. Jeg syntes dette var ganske interresant lesning.

Utdrag fra Passer & Smith 2006 (Oversatt av undertegnede):

Å finne mening i stressende livssituasjoner
Humanistiske teoretikere (ikke teologiske humanister, men psykologiske) legger vekt på menneskets trang til å finne mening i ens eget liv, og de psykologiske fordelene ved å gjøre akkurat dette. Noen mennesker finner personlig mening gjennom spirituell tro, som kan være til stor trøst når en er konfrontert med kriser. Daniel McIntosh og hans kolleger (1993) studerte 124 foreldre som hadde mistet barn i krybbedød. De fant at sørgende foreldre som gjennom religiøse overbivisninger fant en høyere mening ved tapet, opplevde større velvære og mindre stress enn en kontrollgruppe 18 månedere etter tragedien. I en annen studie fant forskere at personer som klarte å tilegne en mening til et dødsfall i nær familie opplevde mindre nød og stress i året som fulgte bortgangen. Det å få en følelse av mening ut av deres bearbeiding av tapet (eks: tanken om at hendelsen gjorde dem sterkere i troen) ga tydelig merkbar og langvarig positiv effekt på velværen til vedkommende.


Dette er Univeristetsbiblioteket, som var kilden til Inspirasjon-innlegget for 3 uker siden. Virkelig stilig bygning når den er opplyst om kvelden.

Men religiøs overbevisning kan også være et to-egget sverd: Det kan øke eller minske stress, avhengig av dets natur og hvordan den stressende situasjonen de blir koblet inn i er. I en studie av eldre mennesker med medisinske problemer, kom det frem at det var dårligere fysiologisk og psykisk tilpassning til situasjonen hos folk som; følte at dette var Guds straff; som så på dem selv som offre for demoniske krefter; som utviste harme mot Gud, kirke, presteller kirkemedlemmer; eller som var sterkt tivilende i sin tro. Religiøs overbevisning kan altså ha positive effekter på stresshåndtering i noe situasjoner, men ikke andre. Tro ser ut til å hjelpe personer med å håndtere tap, sykdom og personlig nederlag mer effektivt. Men i kontrast så kan de øke de negative innvirkningene av andre stressende situasjoner sånn som ekteskapsproblemer og misbruk, ved at det induseres skyldfølelse i personen det går utover, eller at det blir lagt press på individer om å bli værende i stressende forhold.
Kildehenvisninger fra Passer & Smith (2006): Mai, 1961;Watson & Greenberg, 1998 Davis & kolleger, 1998 Koenig & kolleger, 1998 Strawbridge & kolleger,1998

Syntes det var ganske interessant å få litt faglig grunnlagt stoff på det her. Å få litt vitenskapelig "backing" for synet på religion.


Det her er utenfor Auditorium 4 på Psykologisk Institutt. Nytt fint bygg, hvor flere av grubleriene som havner på denne siden dukker opp.

Da vi hadde om språk og tenkning på skolen, så hadde vi om et begrep som heter verbalisering; altså det å sette ord på ting. Hvis man setter ord på tankene, og leder tanken i en bestemt rettning ("Dette er en fin dag!", "Det er ikke så ille."), så vil tanken faktisk følge etter. Det man velger å si, ender opp med å bli ens egne tanker. Selve situasjonen som man vil endre syn på blir ikke nødvendigvis bedre i seg selv, men vår vurdering kan bli mye mer positiv. Dette er blitt bevist og bevist, gang på gang. Dette kan lett trekkes tilbake til det å be. Når man ber, setter man ord på tanker man har, og klarer å reflektere over deres meninger bedre, enn om man bare hadde forestillinger inne i hodet. Og om man ber om bedre humør, eller en bedre innstilling til situasjonen man er i, så vil det fungere på en selv. Så bønn funker, faktisk.
Man kan da begynne på diskusjonen om dette er å "avmytologisere" Gud, og gjøre det til banal vitenskap.

Jeg mener at det ikke er det. Jeg mener at disse tingene, som blir anbefalt av Gud som ting man bør gjøre, må ha kommet fra et sted. Så det at vi nødvendigvis finner ut hvordan det funker, betyr ikke at det er mindre fantastisk. Grunnen til å tro på det som skapte det til å begynne med, blir desto større.

Dette er ikke en helt ferdiggrublet tanke fra min side, så jeg tar gjerne imot innvendinger. Jeg liker egentlig ikke å poste uferdigtenkte tanker, men her gjør jeg et unntak. Har grublet på dette store deler av dagen.


En gravlykt som jeg så på vei hjem fra skolen i mørket. Var på kirkegården til Ris kirke på Slemdal. Var veldig koslig der den lyste opp i mørket bak noen trær.

Der var jeg ferdig tenkt for idag tror jeg.