Tenkepausen

Spot test

2012-01-11T22:50:00.003+01:00

Kontraster

2011-06-14T20:22:00.000+02:00

Martin Stærk, friluftslivslærer på Sagavoll, pleide å si at "det handler om kontraster". Og det er på mange måter sant. De tingene man husker er de tingene som skiller seg fra de hverdagslige tingene man gjør. Og dersom man har nok variasjon, vil kontrastene gjøre at man har en opplevelse av å ha et rikere liv.

Den kommende uken blir svært minnerik, det blir veldig gledesfylt, og det blir fryktelig trist.

På lørdag skal mine gode venner Eirik og Ingrid gifte seg. Det har jeg gledet meg til lenge, og det blir en stor fest på vestlandet. Det blir veldig ålreit.

På fredag som var, døde ei god venninne fra Tønsberg. Hun skulle ha vært i det nevnte bryllupet, men skal nå begraves om en uke, 3 dager etter bryllupet.

Det er mer kontrastfylt enn jeg setter pris på, og det har preget meg og alle jeg omgås.

Uansett om kontrastene gjør at man føler seg litt mer levende, så skulle jeg gjerne ha vært de foruten for at Eirin var her fremdeles.

Hvil i fred.

Bachelor 2: The End

2011-06-02T22:39:00.000+02:00

Sånnja!

2011-05-07T16:27:00.003+02:00

Og DER, har jeg noe ordentlig å vise på presentasjonen på mandag: Snøfordeling, hey presto:
Første figur er samme data som forrige innlegg, andre figur er et større bildet, med "bedre data"

Nå begynner vi faktisk å snakke =)

(Beklager store bilder som tar evigheter å laste opp).

Endelig!

2011-05-04T19:18:00.001+02:00

Følgende bilder ser kanskje ikke ut som mye, men de er en kulminasjon av 3 måneder med jobbing. Et simulert (og veldig enkelt) terreng, en snøfordeling over det terreng, og et tverrsnitt som viser hvordan snøen ligger i terrenget. Det blåser fra høyre.

Dette har krevet utrolig mange timer med jobbing for å få til. Selv om det på ingen måte ser sånn ut. Men dette er et syn som letter store byrder, tro det eller ei. Ferdig bacheloroppgave, her kommer jeg!

Alle enheter er i meter.

Bacheloroppgavefritidsproblemer

2011-02-09T14:47:00.001+01:00

Jeg har, som tittelen tilsier, hatt litt bacheloroppgavefritidsproblemer. I forbindelse med oppgaven har jeg laget et program som kan generere terrengmodeller utifra Gauss-kurver. Man kan taste innhvor man vil ha topper i terrenget, og hvor stor amplitude og standardavvik disse toppene skal ha i henholdsvis X- og Y-retning. Jeg satt som kjent og kjedet meg litt igår, og endte opp med å bruke tiden min på å lage en veldig, veldig enkel modell av Oslo, utelukkende av Gauss-kurver:

Med litt fantasi skal det gå ann å skimte Holmenkollen, Tryvannstårnet, Rådhuset og en liten ruke som skal være Operaen med Plaza ved siden av. Input til kurvene var følgende: (Hvert x og y par er et punkt med en topp.)

At jeg skal faktisk bruke dette til noe vitenskapelig er helt utrolig.

PS: Programmet er i MatLab, og eksporterer terrengmodellen til en ArcGIS lesbar DEM-fil i ascii, og input til Excel. Jeg kan ikke forestille meg at det er noen fler enn meg som har bruk for dette.

Det å bidra

2011-01-26T01:20:00.000+01:00

Jeg lagde denne forrige uke, og gjenoppdaget gleden ved å skrive ting på Wikipedia. Det anbefales!

Et litt alternativt syn på Maria Amelie-saken

2011-01-16T16:10:00.003+01:00

Jeg har tenkt utenfor boksen igjen, og jeg tror konseptet er interessant. Jeg har et litt annet syn på aspekter ved Maria Amelie-saken. Det kan virke litt provoserende, og jeg er åpen for at mine følgende påstander ikke stemmer, men hvis påstand 2 stemmer, så synes jeg det er knallstilig.

Det har jo vært mye snakk om Maria Amelie i det siste. Og mye av det handler om hvor mye utkastelsen av henne bryter med at det er Nansen-Amundsen-året i år. En premiss for min følgende argumentasjon er at man distanserer seg litt fra personen Maria Amelie, og ser på situasjonen som helhet. Da kommer jeg med to påstander:

Utkastelsen av Maria Amelie er den best tenkelige markeringen av Nansen-Amundsen-året.
Jeg mistenker at Politimyndighetene er geniale.

Fridtjof Nansen vant Nobels Fredspris for sin innsats for statløse flyktninger: Primært for statsløse flyktninger fra Russland. Maria Amelie er en statsløs flyktning fra akkurat Russland*. Nansenpasset var et godkjent reisedokument som gjorde at statsløse mennesker kunne reise fritt rundt om kring, selv om de ikke hadde et vanlig statsutstedt pass. Min hovedargumentasjon for påstand 1 er:

Hvilken bedre måte å markere Nansenåret på enn at en hel nasjon engasjerer seg i en sak som ligner på det Nansen arbeidet med. Greit nok at staten ikke er helt nansensk, men folket er står samlet i god Nansen-ånd.

Selv om det skal sies at Nansen også var pådriver for at tusenvis av flyktninger skulle sendes tilbake til Russland (Morgenbladet 2010, URL).

Hva påstand 2 angår, så er det å arrestere henne utenfor Nansenskolen, umiddelbart etter et foredrag om det å være statsløs flyktning, litt for opplagt. Ingen skal klare å overbevise meg om at politimyndighetene ikke var klar over koblingen. De kunne uten problemer ha anholdt henne på et mer diskret sted, på en mer diskret tid, men har tydeligvis valgt å ikke ta slike hensyn. De velger en tid og et sted som soleklart vil skape debatt. Mitt hovedargument for påstand 2 er:

Politimyndighetene må gjøre som myndigheter bestemmer, og kan ikke vike fra dette, MEN, og dette er et viktig "men": De velger hvordan de vil utføre disse handlingene.

Dersom jeg var politisjef, og var uenig i en bestemt ordre, så kan det tenkes at jeg, innenfor de gitte rammer, ville utført ordren til punkt og prikke, men på en måte som ville gi signaleffekt i motsatt retning av det som var tenkt fra de som gav ordren.

Dersom det i ettertidens lys viser seg at politimyndighetene bevisst valgte tid og sted nettopp for å skape en sterkere debatt, så mener jeg at de er geniale. De vil i så fall være litt på kanten,med tanke på at de uttrykker et politisk ståsted de ikke er berettiget til å ytre, men fremdeles geniale. Dette kan virke som en litt søkt påstand, men er forferdelig stilig hvis den mot formodning skulle stemme.

Takk for meg.

*Det viser seg at Maria Amelie ikke er statsløs, men er Russisk statsborger (Utlendingsnemda 2011, URL).

Batfomers

2010-11-07T02:01:00.000+01:00

Det er lite som er så morsomt som morsomme ting man finner på i bilen med gode søsken. Idespire: Thomas, design: Tobias

Kult

2010-09-15T17:22:00.001+02:00

Fra Facebook:

Harry Hotplate Mmmmm! sjokoladepudding:D

Harry Hotplate er kallenavnet til bestefar. Fra England =)

Utsikt

2010-09-01T00:35:00.001+02:00

Sånne bilder gjør alt sammen verdt det.

Alt sammen.

Beste utsikten i verden.

Kollenfestivalen 2010

(Bilder: Finn Kristian Rognstad)

Sommer

2010-07-09T16:15:00.000+02:00

Morten og jeg sitter på kontoret til Morten. Jeg skal få noen nye arbeidsoppgaver, og Morten lærer meg hvordan en del programmer fungerer. Det virker som om Morten plutselig kommer på noe.
"Torgeir!", roper han ut døra, uten å få noe svar.
"Jaja, det er ikke så farlig", sier han til meg.
Vi fortsetter å jobbe i noen minutter, før Torgeir dukker opp i døra.
"Du ropte?"
"Vi trenger is.", sier Morten.
"Ja, det trenger vi.", svarer Torgeir.

Og en time senere sitter hele avdelingen og spontanspiser is og jordbær, bare fordi det er sommer.

<3 Statkraft

Action 2010

2010-07-03T01:06:00.003+02:00

Det her, akkurat det her,

er lykken i livet.

Takk til en fantastisk gjeng med deltakere og flinke medledere.
KRIK Action 2010, Terrengsykling
Bryggjefjell: Nedkjøring fra 778 moh ned til 354 moh.

Vondt

2010-06-05T01:10:00.001+02:00

For en tid tilbake var jeg i butikken.

Og i butikken var det en mann.

Han var ikke som alle andre menn. Han luktet helt utrolig vondt. Så intenst at det var svært ubehagelig selv på et par meters avstand.

Det slo meg at han der, akkurat han, burde noen be om å ta en dusj. Kanskje den noen skulle bli meg.

Men det ble det ikke.

Istedenfor ble jeg stående å tenke

at dersom han vasker seg

så blir han usynlig igjen.

Answer

2010-04-11T13:24:00.012+02:00

Kjetil has had a discussion going about physics, and I've participated.

This is my answer.

If the file doesn't open, it means my computer is turned off. Try again later.

This is an EXTREMELY simplified answer to a very complex question, but it shows that there is a size limit to the pick-up-water-with-a-straw-trick. The broad lines of it has the backing of some physics students and a chap with a PhD i fluid mechanics.

Please correct me if I'm mistaken.

Sitat

2010-04-08T16:17:00.003+02:00

Sitatet er litt tatt ut av kontekst, men jeg synes det er stilig allikevell.

"I think about the other life constantly. [...] I have always had the sense that it is eminent. We have never stopped trying to earn what we have, and we know that the moment we slip, it will be taken away. So it is in the utmost importance to be worthy of it. Constantly."
- Jerry Holkins

Ekte

2010-04-07T10:28:00.002+02:00

Da har jeg mekket et ekte fraktal i photoshop. Tok litt lengre tid å fikse, men nå er det ikke noe pseudo lengre. Sirkelen består av seg selv til tilnærmet uendelig.

Oppdatert: Ser nå, når jeg ikke sitter på min egen skjerm, at den kanskje er litt mørk. Skal mekke en med litt skarpere farger.

Fraktaler

2010-04-06T16:29:00.001+02:00

I høst syntes jeg at fraktaler var stilig.

Og nå lærte jeg akkurat hvordan man kan lage pseudofraktaler i photoshop. Lagd på 3 minutter i photoshop, første forsøk:

Dette må kunne brukes til noe stilig.

Trening

2010-04-06T00:20:00.001+02:00

Jeg har fått tre nye treningskompiser. Og de bidrar voldsomt. De er

Lånt bort

2010-03-31T00:25:00.006+02:00

Jeg lurer på en ting.

Det har seg nemlig sånn at vi i Norge har en fantastisk ordning som heter Statens Lånekasse. En herlig liten sak som gjør at alle stort sett har de nøyaktig samme mulighetene når det kommer til å ta høyere utdannelse, sammenlignet med mange andre land. Helt konge.

Men det får meg til å lure på en ting, som du kanskje kan bidra med svar på. Poengene mine er spisset noe, for å gjøre et poeng, men hypotesen står jeg for, like sterkt.

Min hypotese er at land som ikke har en tilsvarende lånekasse for unge mennesker har sterkere familiebånd.

Grunnen til at jeg tror dette, er at ungdom i andre land er mer avhengig av familien for å komme seg opp og frem i verden. I Norge kan man være fullstendig økonomisk uavhengig fra fylte 18 år. Dersom man begynner å studere og får lån i stipend og lever sparsomt, så kan man leve utelukkende på dette samtidig som man får seg en ålreit utdannelse. Helt uten foreldrenes innblanding. Dermed er man ikke like avhengig av familien, og dermed kanskje ikke prioriterer dem like mye.

I andre land er man svært avhengig av familie, rent økonomisk, helt frem til man er ferdigutdannet og i full jobb. Et fullstendig anderledes scenario.

I Norge kan det være at vi prioriterer familie anderledes. I kraft av at vi vil, og kan, men ikke må.

Andre land må.

Jeg lurer på om det er en målbar forskjell her.

Og det andre jeg dermed lurer på er om dette kan være en av grunnene til at nordmenn blir oppfattet som mer innesluttet enn, si, sør-europeere; de er mer økonomisk avhengig av andre, og blir dermed kanskje flinkere til å vise at de setter pris på dem. Her i landet tar staten av oss, i mye større grad, og vi klarer oss selv ellers.

Jeg lurer på om det er noen studier om akkurat dette. Noen som vet noe? Noen fra nordre Blindern som har har fag i dette sjiktet? Jeg synes dette er ordentlig interessant.

Men nå stikker jeg på hytta. God påske!

Kort tenkt

2010-03-30T01:17:00.002+02:00

Det begynner å demre for at meg at de store faktisk er størst. Og dermed følger at jeg må lese mer eldre bøker av tidligere tiders flinkiser.

Det seneste tilskuddet til min litterære urtehage er den irske forfatteren James Joyce.

Representert ved novellesamlingen "Dubliners".

Jeg har lest novellesamlinger før, og det er noe helt spesielt ved det. Det er min type format. Masse små historier. Og i tilfellet "Dubliners" så slutter hver av historiene relativt hengende, med ingen umiddelbar avklaring av historiens utfall; det er gjerne overraskende. Og overraskelsen kan komme i siste linje. Flere av fortellingene er ganske sterke, og jeg blir liggende og fundere.

Jeg legger fra meg boka, og blir liggende og se gjennom takvinduet mitt, og tenke på historien, hva jeg ville gjort, og hva som skjer videre.

Når man leser en roman, så går alt i et, og når det blir spennende så leser man bare videre. Men her er det slutt når det er spennende. Det mest forløsende i historien kommer gjerne i siste linje.

Noen ganger som et slag i fleisen.

Og jeg ligger der og tenker.

I en novelle blir man tvunget til å tenke på hva som egentlig skjedde, fordi teksten ikke forteller noe mer. Det må grubles på. Man må sette seg litt mer inn i personene det er snakk om, for å kjenne litt på hvordan det ender.

Og i flere av tilfellene kjenner jeg meg ordentlig igjen, på et mer grunnleggende plan enn det romaner har klart å fremdrive.

Ordentlig ålreite saker. Anbefales.

Det finnes stiligere ting å gjøre

2010-03-24T17:52:00.003+01:00

Jeg har, akkurat nå, hjemmeeksamen og 3 oppgaveinnleveringer å jobbe med. Derfor er jeg med i en konkurranse på bloggen til Kjetil.

Jeg tok denne

og disse to

og lagde disse:

Og dermed kan jeg fortsette på hjemmeeksamen igjen.

Klar

2010-03-10T21:39:00.001+01:00

Spør meg om jeg er klar for Volleyballtreff.

(Plakatene er i A3 papp.)

2010-02-09T15:26:00.003+01:00

Kollen

2010-02-08T14:06:00.002+01:00

Nytt år, nye muligheter.

Overlevelse

2010-01-31T10:14:00.002+01:00

Tobias kjører ikke telemark fordi han synes det er gøy.

Han kjører telemark på grunn av et sterkt overlevelsesinnstinkt.

For en dag er han sikker på at han kommer til å stå på dekket av en båt, midt i den verste stormen i manns minne:

Og livet hans vil avhenge av at han klarer å ta knebøy, på et bein, uten å falle.

Fillern'

2010-01-26T23:43:00.003+01:00

Selv i frykt for at mine senere tids poster er blitt litt vell nerdete, så må jeg desverre komme med en til. Og det er noe jeg ikke vet om jeg skal elske eller hate.

Fillern!/Jess!

Update: Jeg kjøpte det akkurat på Steam. Fillern.
Update II: Det her er bedre enn jeg hadde trodd. Ultrafillern.

Humor i vinterkulda

2010-01-26T00:21:00.005+01:00

Glede seg 2

2010-01-06T14:55:00.002+01:00

Wohooo!

Kunstig liv

2009-12-20T00:32:00.003+01:00

Bilder er bra, og bilder er konge. Men ofte kan det blir litt for mye av det gode. Ofte veldig mye av det gode.

Det er rett og rimelig at man burde ta bilder når man opplever ting. Enten for at man skal huske det til senere, eller for at man skal kunne skryte av ting. Gjerne begge deler. Og begge deler er helt greit. Problemet, tenker jeg, blir når bildetaging blir en viktigere del av opplevelsen enn selve begivenheten.

(Bildet fra dagbladet.no, og kan finnes her)

Det kan godt være at fyren på bildet er faren til gutten som får drakt. Det skulle bare mangle at han tar bilder eller filmer at sønnen får drakta til Carew, men samtidig så er fokuset hans helt tydelig på kameraet, og ikke på selve opplevelsen. Han ser ikke på Carew, han ser på bildet av Carew, på mobilen.

Poenget mitt er at man kan ende opp med å gjøre bildene til målet med en begivenhet, istedenfor at målet er opplevelsen i seg selv. Satt litt på spissen kan man se for seg at faren i bildet over snur seg og ser ned på mobilen og er så steike fornøyd med at han fikk alt dette på film at han helt glemmer sønnen sin som faktisk akkurat hadde et møte med sitt livs største helt:

Faren går på en måte glipp av dette øyeblikket fordi han ikke var der. Han var i fremtiden, på en måte. En fremtid hvor bildet av hendelsen var det viktigste.

Det som egentlig er det mest skumle med en slik tankegang er at man kan ende opp med å tenke at en opplevelse er mindre verdt hvis man ikke får tatt bilder av den. Det at man irriterer seg over ikke å få tatt bilde av noe fantastisk, istedenfor å glede seg over å ha fått oppleve det, og heller skrive det ned et sted så man husker det til senere.

Jeg har vært veldig mye på tur i skog, fjell og mark, og nesten hver gang jeg har sett ett eller annet flott, så har jeg tenkt at dette må jeg få tatt bilde av. Så da står jeg der med kameraet mitt og fikler og prøver forskjellige blenderåpninger, ISO-grader og lukkertider for å få tatt bildet sånn som jeg ser det. Jeg tror jeg aldri har fått det til skikkelig.

Og før jeg vet ordet av det, er øyeblikket borte.

I ettertid har jeg tenkt at jeg heller burde satt meg ned bare nytt øyeblikket. Med all overhengende sannsynlighet vil ikke bildet gi meg den samme følelsen senere, uansett. Derfor kan jeg likegreit drite i bildet, og heller sette meg ned og nyte de øyeblikkene naturen har valgt å gi meg, istedenfor å besudle det med teknikk som aldri fungerer som det skal.

Jeg går tross alt på tur for å få akkurat disse opplevelsene, og kjenne de på kroppen. Det er opplevelsene som er målet, ikke bildene. Hvis bildene var målet kunne jeg blitt hjemme og funnet dem på nettet.

Jeg tror jeg skal begynne å skrive mer. For nå når jeg skriver dette, og har lest gjennom lynhistorien et par ganger, så kjenner jeg at den historien gir meg 100 ganger mer enn det mitt beste bilde noen gang har gjort.

Moralen er at ordtaket "et bilde sier mer enn tusen ord" er misvisende. Det kan godt hende det stemmer, at et bilde sier mer, men jeg mener at det har feil fokus. Jeg vil omformulerer det:

En opplevelse gir deg mer enn tusen bilder kan.

Drit i hvor mye det sier.

xkcd

2009-12-14T00:45:00.004+01:00

Ballspill

2009-12-10T13:40:00.002+01:00

Jeg synes det er ålreit med ballspill. Men det er noen aspekter ved ballspill jeg synes er rart.

Det er mange som synes det er konge å spille fotball. Jeg synes fotball er helt greit. Det er mange som spiller håndball også, og det synes jeg også er stas. Jeg kan spiller begge deler, så lenge det er trivelig.

En god del er svært engasjert i at sin sport skal fremmes som den klart beste. Og de driter litt i om andre er uenige. Det er forsåvidt greit det, man må få fronte sine meninger.

Men det som er rart er hvordan noen folk prøver å verve nye spillere.

Hvis jeg skulle verve noen til å begynne å spille håndball - noe jeg prøver å gjøre - så fronter jeg at det er mange trivelige folk som spiller håndball, det er god trening. det er god stemning på kampene, man får masse nye ålreite venner, håndball har lange tradisjoner, og spillet har et sett med regler som er fornuftige og velprøvde. Hvis jeg skulle prøve å verve folk til å spille fotball, hadde jeg brukt nøyaktig samme strategien.

Men noen har en litt merkelig tilnærming til hele verveopplegget. De har, etter min mening, ikke skjønt det over hodet:

Når noen spiller fotball, så står vervegruppa til håndball på sidelinja og skriker at de må slutte å trille ballen langs bakken. For det er jo ikke lov! Og dere må slutte å sparke ballen, for det er bare helt sjukt!

Sånn holder de på. Og de tror det er en god vervestrategi.

De som spiller fotball, og som trives med det, blir jo ikke annet enn svært frustrert over dette her. Og før håndballspillerne vet ordet av det, så står det en hel masse fotballspillere på sidelinja når det er håndballkamp, og kjefter på dem fordi de tar ballen med henda, og utviser folk for litt uskyldig knuffing. Fotballspillerne krever at håndballspillerne skal følge deres regler. Og fotballspillerne føler at dette er verving.

Resultatet er en polarisering av håndballspillere og fotballspillere, hvor ingen har lyst til å prøve den andres sport, for å se hvordan det er. De blir mistenksomme mot den andre sportens påfunn, og ønsker egentlig ikke den andre parten noe godt.

Det største problemet med dette blir egentlig at det eneste de vet om den andre sporten, er de reglene som kolliderer med ens egne (sparke ball - ta ballen med henda, utvise ut kampen - utvise 2 minutter). Man blir kun oppmerksom på problemområdene, og ikke de områdene hvor sportene faktisk er like (lagsporter, god lagånd, godt miljø, likt baneoppsett, skal ha ballen i mål osv).

Jeg skulle ønske man istedenfor fokuserte på å først gi en fotballspiller lyst til å lære håndball, og deretter lære han eller hun reglene, for så å kreve at vedkommende fulgte disse reglene. Det funker ikke å gjøre dette baklengs. Man kan ikke stå og kjefte på en fotballspiller for å ikke følge reglene FØR man har gitt vedkommende lyst til å spille en annen sport.

Jeg synes aldeles ingenting om sånn verving. Det er teit.

Aggressive fotball- og håndballververe finnes over alt, men jeg fant bare en artikkel om noen håndballververe. Her er noen.

Den som lurer, er lur.

2009-12-05T00:45:00.002+01:00

Jeg lurer på noen ting.

~ Hvor gammel må man være før man begynner å ringe på hos foreldrene sine når man kommer på besøk?
~ Hvorfor er det ikke greit å si at en person er svart, når en annen person er hvit?
~ Hva, i media, er mest skadelig for barn; vold eller nakenhet/erotikk?
~ Hvorfor burde ikke homofile få adoptere?
~ Hvilken bachelorretning skal jeg velge?

~ Og så, siden jeg har eksamen i dette om 81 timer: Google Earth baserer seg mest sansynlig på tilgjengelige ortofoto, men når Google lager sin jordmodell, projiserer de disse ortofotoene tilbake på overflaten på sin tredimensjonale jordmodell, eller bruker de de orginale fly og satelittbildene som ikke er korrigert, og projiserer disse direkte over sin egen jordmodell, i kraft av at planet de projiserer på ikke er flatt, men faktisk har samme fasong som originalen. Hvis dette er tilfellet, sparer de seg for en del koreksjon av radiell forskyvning.

~ Og siden jeg faktisk har eksamen i det, så måtte jeg finne ut av det. Det projiserer ortofotoene tilbake på jordmodellen, faktisk.

Inspirerende

2009-12-02T19:43:00.002+01:00

En av de tingene jeg ikke får overveldende mye av i løpet av en eksamenstid er inspirasjon. Derfor må jeg gå andre steder for å finne denne inspirasjonen. En av mine favorittsteder for utømmelig inspirasjon er TED.com. Her er en smakebit.

Utrolig hvor stilige ting man kan lage om man bare har nok tid, strips og plastrør.

God advent, forresten!

Ornitolog

2009-11-22T21:14:00.002+01:00

De gangene jeg finner flest ting å blir fasinert over, er når jeg sitter og gjør andre viktige ting.

Bergen

2009-11-12T22:28:00.004+01:00

Det regner i Bergen. Det har vi hørt før. Men på forelesning her om dagen lærte vi noe annet stilig om været i Bergen. Først må to premisser på plass:

1 - Når luft stiger, så blir den kaldere, helt av seg selv. Tørr luft synker med 1 grad pr 100 meter oppover. Altså tar man en pakke med luft som holder 10C og heiser den opp 200 meter, så holder den nå 8C. Det er greit. Fuktig luft fungerer på samme måte, men her synker lufta med bare 0,5C per 100 meter.

2 - Når luft blir kaldere, kondenserer vanndampen lettere og det dannes regn.

Da var premissene på plass.

Sjekk figuren!

Når en vind som holder 10 grader kommer inn til Bergen, treffer denne vinden fjellene og stiger oppover. Etterhvert som den stiger blir den kaldere (med -0,5 grader pr 100 meter), og det begynner å regne. Masse. Når vinden til slutt har kommet opp til Finse på 1 100 meter over havet, har temperaturen sunket til 4,5 grader, og vinden har regnet fra seg.

Det er nå det kule skjer.

Fordi når vinden er tørr, så endrer temperaturen seg med 1 grad pr 100 meter (mot bare 0,5 på vei opp over fjellet). Så når vinden nå faller ned på østsiden av fjellene så stiger temperaturen raskere enn den sank på vei opp på vestsiden.

Resultatet er at en regntung vind som holder 10 grader celsius inn mot Bergen, blir gjort om til en tørr vind på 15,5 grader celsius når den kommer til Oslo.

Oslo eier Bergen. QED.

Hverdagsrasisme

2009-11-05T23:02:00.002+01:00

Etter å ha bodd noen år 5 kilometer vestover, 4 kilometer nordover og litt oppover fra Oslo sentrum, har vi oppdaget et ganske interessant fenomen:

Hvis man skulle være tilbøyelig til å snike på T-banen en gang i blant, så er det en veldig konkret holdning man må tilegne seg:

Man må være mistenksom når man ser "nye landsmenn" på T-banen.

Det betyr nemlig bare en ting:

Nå er det billettkontroll.

Kikker man gjennom vinduene til toget når det passerer deg på stasjonen før den stopper, så kan man med knallgod nøyaktighet avgjøre om det er kontroll eller ikke utifra hudfargen* til passasjerene.

Dette er ingens hensikt. Det er ingen som vil at dette skal være tilfellet (for det er ganske sprøtt). Men det er en ganske snodig konsekvens av hvordan systemet til #Ruter er lagt opp.

Hverdagsrasisme, helt uten at noen kan klandres for det.

*Det er tilnærmet aldri mørkhudede** mennesker på Linje 1 Frognerseterbanen. Gruppene av billettkontrollører for #Ruter*** er veldig representative for befolkningen i Oslo sentrum, og dermed relativt lite representative for befolkningen i Holmenkollen.

**Her er det et hederlig unntak. Det er veldig mange filippinske hushjelper, så hvis man trekker fra disse, og fortsatt kan telle en del mørkhudede mennesker på T-banen, så er det garantert kontroll.

***Det er ganske rått. Et statstøttet firma opprettholder en praksis som gjøre at en god porsjon av hovedstadens befolkning blir mistenkelige når de ser nye landsmenn i kollektivtransporten. Det er selvfølgelig ikke hensikten, men det er konsekvensen, likeså.

Stilig bilde

2009-10-25T15:18:00.001+01:00

Foto: AP Photo/Bernat Armangue/Scanpix

Uansett hvilket politisk standpunkt man har, så er dette et utrolig bra bilde. Se på skyggen av mannen på bakken, og skyggen av flagget.

Glede seg

2009-09-15T23:11:00.003+02:00

Jeg kjenner at jeg gleder meg til kano på Action 2010 allerede. Det er ålreit.

Du burde også få med deg denne.

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!

The lesser...

2009-09-15T10:56:00.005+02:00

Da var valget gjort, og jeg er forholdsvis fornøyd med resultatet.
Ideelt sett ville jeg at det skulle bli en mindretalls Arbeiderpartiregjering. Det hadde vært optimalt. Ren arbeiderpartiregjering, med kampsakene deres, men sanert gjennom et behov for flertall på Stortinget forøvrig.
Dette hadde gitt Arbeiderpartiet god mulighet til å få gjennomslag for sine verdier, men alle reformer og endringer måtte blitt utsatt for betydelig mer debatt og kritisk gjennomgang ved en innsats for å få flertall på Stortinget.
Jo mer debatt, jo bedre. Jeg tror de fleste politiske saker hadde hatt godt av det, på helt generelt grunnlag. Mye fordi da hadde vi som er publikum fått mye større innsyn i fordeler og ulemper ved en sak, og dermed kunne gjort oss opp mer reflekterte meninger om ting.
Greit nok at dette fører til at reformer og lovforslag bruker mye lengre tid på å komme gjennom, men hurtighet er ikke alltid et ideal.
Men dette hadde ikke blitt noen realitet.
Høyre og FrP hadde flere mandater enn Arbederpartiet alene.
Og DET hadde vært helt fullstendig uaktuelt.

Sånn, da var mine politiske holdninger og meninger luftet for denne gang. Resten får dukke opp gjennom gode diskusjoner og ikke gjennom denne typen flagging av politikk.

Takk for meg.

... of two evils.

Vær så snill!

2009-08-24T07:46:00.006+02:00

Jeg nekter å tro at 30% av Norges befolkning er kortsynte egoister. Jeg leter etter andre grunner for at de mener det de mener, men finner ingen gode alternativer. Jeg har kommet frem til at det må være fordi de er lite opplyste. De vet ikke hva de gjør.
Så noen må si ifra.
Det er veldig sjelden jeg kommer med formaninger om politikk og holdninger (fordi det stort sett finnes gode argumenter for å støtte det ene eller det andre), men dette her er utenfor all fornuft. Det finnes ingen gode nok argumenter.
Vær så snill.
Ikke stem FrP.
Hva som helst, bare ikke FrP. Jeg er helt dønn seriøs.
Når jeg møter folk fra andre land, så skryter jeg av Norge. Og alle de tingene jeg skryter av, er ting som FrP vil fjerne. De vil gjøre det til et land jeg ikke vil bo i.
Ingen av partiene er perfekte. De har noen saker som er latterlige alle sammen. FrP har til og med noen saker jeg kunne sagt meg enig i. Men summen av FrP sine kampsaker gjør at jeg faktisk sover dårlig om natten. Jeg trodde ikke jeg levde i et land der "folk flest" har et så egosentrisk verdensbilde. Jeg synes det er skummelt. Helt ærlig og oppriktig.
Så ta til fornuften, og ta til stemmeurnene!

Kollenfestivalen

2009-08-21T10:15:00.004+02:00

Kollenfestivalen nærmer seg.
Her er en smakebit av de artistene som skal spille i stua vår: (Kopier hele adressen under, og lim den inn i søkefeltet til Spotify.)
spotify:user:tobiaslland:playlist:4rL8qqbacjlmmhwgiKzLSl
Til dere uten Spotify, så inneholder spillelisten følgende sanger:

Love Abuse - Lukas Kasha
Neon Meltdown - Lukas Kasha
Off The Deep End - Blind Archery Club
A Day Without You - Blind Archery Club
Spaceship, Move Slow - Bellman
Celestine - Bellman
Face Of A Dream - Jens Carelius
Come Back To Me - Jens Carelius
I Wonder - Ingeborg Selnes
Airport - Ingeborg Selnes
The Sound Of You And Me - Petter Carlsen
Pull The Brakes - Petter Carlsen

Jeg gleder meg drøyt mye.

Memento Mori

2009-08-20T23:17:00.004+02:00

Don't waste Time, or Time will waste you*.
- Matthew Bellamy

*Alle har en liten fortrengt emo i seg. Og min veldresserte, lille, indre emo fikk akkurat ytre seg.

Presisering

2009-08-17T23:25:00.018+02:00

Jeg vil på forhånd unnskylde for et veldig belærende innlegg. Men dette engasjerer meg ganske mye. Og det handler om logikk.

Det er to begreper jeg mener det er ytterst viktig at folk lærer seg å kjenne. Disse to begrepene bør man lære seg hva betyr, deretter reflektere litt over dem, og dernest bruke i sin daglige omgang med medmennesker, og kanskje viktigst, media. Jeg mener ikke at man skal si dem hele tiden, men man bør tenke over hvilken implikasjon de har på hvordan saker og ting henger sammen.

Følg med nå. Disse to ordene er følgende:

Korrelasjon - Det at to eller fler hendelser skjer samtidig eller rett etter hverandre, gjerne flere ganger.
Årsakssammenheng - Det at en hendelse fører til en annen.

Ok. Nå kommer forklaringen. Først korrelasjon. Eksempel:

Hver gang jeg går ut av en forelesningssal, så går Henrik også ut. Den ene hendelsen (jeg går ut), skjer samtidig med den andre (Henrik går ut). Og de skjer samtidig mange ganger. Hver dag faktisk. Vi kan si at disse to hendelsene varierer sammen. Hvis den ene hendelsen skjer, så er det stor sansynlighet for at den andre skjer også. Dette er en korrelasjon, og vi sier at de to hendelsene (Henrik og jeg går ut) korrelerer.

De to hendelsene skjer samtidig, det er greit, men det er ikke dermed sagt at den ene fører til den andre. Grunnen til denne korrelasjonen er selvfølgelig at forelesningen er ferdig, eller det er pause, og Henrik og jeg reiser oss og går ut samtidig.

Altså hvis jeg reiser meg midt i en forelesning, så vil ikke Henrik automatisk følge etter meg ut, eller omvendt. Det at Henrik eller jeg går ut, fører ikke til at den andre gjør det. Det er dermed noe annet som er årsaken til at vi går ut, nemlig forelesningens slutt. Det er en korrelasjon uten direkte årsakssammenheng. Jeg hadde fortsatt gått ut av forelesningen, selv om Henrik ikke møtte til timen. Sånn sett er de to hendelsene uavhengige av hverandre, selv om de korrelerer sterkt.

Det som fører til at Henrik går ut av forelesningen er at forelesningen er slutt, ikke det at jeg går ut. Årsakssammenhengen er mellom Henrik og forelesningen, og meg og forelesningen, ikke mellom Henrik og meg. Det er dette som er forskjellen mellom korrelasjon og årsakssammenheng (eller kausalitet, om du vil).

Altså:

Det at ting korrelerer (endrer seg sammen), betyr ikke at det er en årsakssammenheng mellom dem. Det kan være noe utenforstående som er med å endre dem begge. Og dette er viktig å tenke på hvis man vil finne ut årsaken til at noe skjer, og eventuelt endre noe.

Hvis man vil at Henrik skal bli sittende i forelesningssalen, så hjelper det ikke å la meg sitte igjen. Siden det ikke er noen årsakssammenheng mellom oss, så vil ikke endringer hos èn føre til endringer i den andre. Man må finne kilden, og eventuelt se bort ifra distraherende korrelasjoner. Hvis man vil at Henrik skal bli sittende, så lar man forelesningen vare lengre.

Da jeg tok forskningsmetode på psykologi ble vi presentert for en påstand som vi fikk tygge litt på. Påstanden kunne vært hentet fra en hvilken som helst norsk avis. Den stemmer, rent statistisk. Det du skal tenke på er hvordan dette kan stemme, og i så fall, hva er årsaken?

Man har dramatisk større sjanse for å drukne hvis man spiser is.

Hvis jeg ikke er så gira på å drukne, kan jeg unngå det hvis jeg lar hver å spise is? (Svar i bunnen av innlegget)

Målet mitt med presiseringen av disse to ordene er at det blir trukket en del gale slutninger på grunnlag av at man tror at korrelasjon er det samme som årsakssammenheng. Enten ved at man prøver å løse et problem, og fjerner korrelerte hendelser, og ikke hendelsen som er årsaken, eller at man legger skylden for en hendelse på noe som ikke er årsaken*.

Et eksempel kan være den "elektrosyke" gutten i A-magasinet i høst (dette er ikke kritikk av elektrosyken, men den fungerer veldig godt som eksempel). Gutten tålte ikke strålingen som kom fra elektriske apparater. Han føler seg dårlig og fungerer ikke skikkelig steder det er mye elekstrisk stråling. De stedene det er høy tetthet av elektriske apparater, er det også en høy tetthet av mennesker. De stedene han ikke tålte i artikkelen var skoler, kjøpesentre osv.

Her kan man påstå at det er veldig høy korrelasjon mellom at gutten føler seg dårlig, og at han er steder hvor det er elektriske apparater. Men det er dermed ikke sagt at det er noen årsakssammenheng:

Det er like høy korrelasjon mellom at gutten føler seg dårlig, og at han er steder hvor det er veldig mye mennesker. Man kan spekulere i at det er elektrisiteten som gjør at han føler seg dårlig, fordi det er en korrelasjon. Men det er like rimelig å spekulere i at det er menneskene som gjør at han føler seg dårlig. Forskere har ikke funnet noe hold i påstanden om at "elektrosyke" finnes, men det er sterk støtte for at noen mennesker føler seg dårlig i store samlinger med mennesker. Menneskene kan dermed like gjerne være årsaken. Han kan dermed fortsatt føle seg dårlig om man fjerner elektrisiteten**.

Det som egentlig er moralen i innlegget her, er at man skal være litt mer bevisst på hva som faktisk er årsakene til ting. Hendelser som varierer sammen, trenger ikke nødvendigvis å ha en direkte årsakssammenheng, og ting er kanskje ikke så rett frem som man tror. Og ofte kan man se ting fra ganske andre sider hvis man bare bruker litt tid på å skille korrelasjon fra årsakssammenheng i diverse sammenhenger (politikk f.eks.).

Det viktigste er vell at gode årsakssammenhenger ofte er sjeldne i mange sammenhenger, og at man burde strebe etter å identifisere påståtte årsakssammenhenger som faktisk er korrelasjoner, og heller lete videre etter en potensiell årsak. Vanligvis finner man ikke noen bedre årsak, men man kan finne andre sterke korrelasjoner som kan vise at en sak har flere sider.

Det var egentlig det jeg ville si.

God natt!

Svar: Fine, solfyllte dager. På slike dager, så selges det, og spises mye is. Samtidig er det veldig mange som bader, og dermed også flere som drukner. De to hendelsene "spise is" og "drukne" er sterkt korrelert. Dette er fordi begge to dukker opp på dager hvor det er fint vær. På fine dager er det mange fler som drukner enn på dager hvor det er overskyet, og samtidig så selges det mer is på fine dager enn på overskyede dager. Drukning og isspising korrelerer, men årsakssammenhengene er mellom drukning og fine dager, og isspising og fine dager. Det er ingen årsakssammenheng mellom isspising og drukning***. En avis ville egentlig formulert setningen som "Isspising fører til drukning!". Noe som ikke stemmer med årsakssammenhengen. Man unngår ikke å drukne hvis man lar hver å kjøpe is.

*"Røyking fører til dårlige karakterer!". Røyking og dårlige karakterer er korrelerte hendelser, men det er ingen årsakssammenheng. Årsakssammenhengen er mellom røyking og det at vedkommende kanskje har fallt litt utenfor. Folk som faller litt utenfor vil nødvendigvis også få dårligere karakterer. Takk til Anders for eksempel.

**Artikkelen tok frem et eksempel der gutten følte seg bra på leir langt inn i skogen. Men hvem har det ikke bra på leir? Det at han følte seg bra i skogen kan være en tilfeldig korrelasjon med at leiren var i skogen, og at det var leiren som fikk han til å føle seg bedre.

***Det kan være at noen spiser helt sjukt mye is, og synker når de prøver badevannet, og i så fall vil det være en årsakssammenheng mellom is og drukning. Men det skjer nok så sjelden at det ikke er statistisk signifikant.

Fotosjåpping II

2009-07-31T18:22:00.005+02:00

Terrengsykkelglede

2009-07-30T23:25:00.010+02:00

Sommerens store høydepunkt

2009-06-19T01:02:00.003+02:00

Imorgen drar jeg på sommerens store høyde punkt. Noe jeg har gledet meg til i hele år, og som var lyspunktet i eksamenslesinga. Det er sommer, det er Bø i Telemark, det er KRIK, og det er Action.
Jeg gleder meg. Og en av grunnene til er at det er nærmest blitt et årlig "fjorsårstreff" for Sagavollkullet mitt: En voldsom bråte av mine kullsøsken inntar alle mulige lederroller. Det er kult. Føler meg alltid så hjemme med den gjengen, i kjente telemarkstrakter. Herlig.
Og det er så god steming der. Alltid.
Og, ikke minst, det er kristent ungdomsarbeid. Det er utfordrende, det er til tider slitsomt, men det er gøy, og det er veldig meningsfylt. Det å måtte jobbe for å være et godt forbilde for et lass med kids, prøve å se hver enkelt, pugge navn, passe på at alle har det bra, og sørge for at de for en uforglemmelig og bekymringsfri leiropplevelse.
Og lære de å padle kano, ikke minst.
Målet er at de som 20-åringer skal tenke tilbake på den tiden de var deltakere på Action og syntes det var årets store høydepunkt. Det beste de kunne være med på. Det de gledet seg til helt siden leiren var ferdig året før. Det som alltid leverte varene.
I år skal jeg være hovedinstruktør i kano, og det blir tredje året med akkurat det. Jeg tenker at det blir å surfe litt på rutine, men det dukker alltid opp noe uventet. Og jeg vet at jeg i løpet av uka sikkert kommer til å bli rimelig sliten.
Men av alle tingene å bli sliten av, så er det ungdomsarbeidet som alltid føles mest meningsfylt. Det er da jeg i slutten av dagen er sliten, men med et smil om munnen.
Et smil, en nugattiskive, og en sofa i IK-hytta.
Vi sees på leir, folkens!
(Og SJEKK det værvarselet for tirsdag til fredag! Krysse og folde det som er, i håp om at det holder.)

Fotosjåpping

2009-06-18T17:04:00.004+02:00

Begynner å nærme seg noe.

Lev og lær

2009-06-18T01:19:00.004+02:00

Christian har eksamen imorgen.
Eksamen i oftamologi, eller læren om øyet.
Og i den anledning meldte Eirik og meg oss til å være studieemner for Christian sin praktiske undersøkelse av øyet. Dette innebar å få drypp på øyet som gjorde at pupillen gikk bananas og åpnet seg helt opp. Fokus gikk åt skogen, og øyet ble rimelig lysfølsomt, men det så bra tøft ut.
Her er et utdrag av bilder fra seansen.

Her får jeg prøve meg som øyelege. Var ganske stilig. Blodårer og stash.

Øynene mine etter drypp.

Øynene til Eirik etter drypp.

Kan aldri la et øyeblikk gå fra meg for å fikse et skikkelig psykomac-bilde.

Si ;D

2009-06-17T11:51:00.003+02:00

Vet du ikka hva Si ;D er, så vil jeg anbefale deg å finne det ut. For dere andre, så vil jeg komme med to synspunkter på hvorfor jeg synes Si ;D er helt fantastisk.
1 - Det er en veldig lav terskel for morgendagens samfunnsdebattanter (og -onkler), og gir dem kanskje mersmak til å ta del i større debatter når de blir eldre. Si ;D er med på å skape en god debattkultur hos ungdom.
2 - Det andre punktet er kanskje den kraftigste funksjonen til Si ;D. Ingen andre medier viser så godt hvor absurd det er å la 16-åringer* skal få stemmerett. Politiske partier som vil senke stemmerettsalderen leser ikke Si ;D.

*No offence mot oppegående 16-åringer. Men det virker som om oppegående 16-åringer er i mindretall.

Lurer

2009-06-16T13:15:00.005+02:00

Nå sitter jeg her og lurer. Og det jeg lurer på er valget mellom 3 forskjellige ting. Og de 3 forskjellige tingene er studieretninger innenfor geologi. Og geologi er fagretningen jeg studerer. Og jeg er Tobias.
Det ene valget innebærer å følge hodet. I den forstand at studieretningen innebærer en faglig utfordring som jeg tror jeg hadde satt pris på. Dette er geomatikk, eller geofaglig informasjonsbehandling*. Innebærer stort sett kart, seismikk, og illustrering av informasjon (3d-modeller osv). Det hadde vært veldig interessant, og stilig å holde på med. Men jeg er litt usikker på om dataprogrammering er noe jeg vil holde på med i årevis.
Det andre valget innebærer å følge lommeboka. I den forstand at studieretningen innebærer en betydelig sikkerhet i fremtidige inntekter, for å si det sånn. Dette er geofysikk, og er inngangsporten til petroleumsgeologi. Dette frister forsåvidt også fra et faglig ståsted, da dette er et krevende studie, med mye tung matte og fysikk**. Jeg tror jeg kunne trivdes med å holde på med dette, men det store ankepunktet er samfunnets syn på petroleumsindustrien. Man blir liksom ansatt hos svarteper, selv om det ikke alltid er feil å sitte med svarteper***.
Det tredje valget innebærer å følge moralen. I den forstand at studieretningen innebærer å studere noe som er miljøvennlig og samfunnsmessig godt ansett. Dette er hydrologi, og er læren om vann, vannets fysiske egenskaper, vannets kretsløp. Ja, alt som har med vann å gjøre egentlig. Norge produserer i snitt 2 hydrologer i året, og Statkraft ansetter begge. Det er visst også mye ekskursjoner og feltarbeid. Det er bra.
Dette er en nøtt å knekke. Rett og slett.
Men en av grunnen til at jeg skrev dette her var at jeg selv skulle tenke gjennom det, og ta stilling til det. Og se på argumenter for og imot.
Så nå ser det ikke så dumt ut å studere hydrologi.
Statkraft neste?
Innspill?

* Hvor nerd er ikke det liksom. Dataprogrammering om stein.
** Man går ikke på universitetet for å ha det slækt. Man går der for å få en utdannelse. Og den om intet våger, intet vinner.
*** Norge er verdens 3. største eksportør av olje. Mange land produserer mer olje enn Norge, men Norge bruker nesten ingenting, og eksporterer nesten alt (91% i 2006). Det blir det penger av. For eksempel kommer hver 4. skattekrone direkte fra oljen.

Sjukt

2009-06-11T21:42:00.007+02:00

Imorgen har jeg eksamen i det som av mange blir omtalt som et av de mest omfattende og vanskelige fagene på UiO. Det er litt stilig. Spessielt med tanke på at jeg mistenkelig lite stresset.
Jeg er bare utrolig spent.
Råspent på å se oppgavene.
Jeg har begynt å synes at matte er kult* igjen. Jeg kunne egentlig ikke tenkt meg å studere ren matematikk. Det hadde blitt for tørt. Men det er veldig greit sånn som det er nå. Matematikk på hobbybasis. 10 poeng i semesteret. Akkurat passe.
Og det er første nå, med fancy schmancy matte, at det dukker opp skikkelig snedige utregninger som gjør verden ryddigere, rett og slett. Man har ett eller annet fælt, og så blir det så mye bedre.
Eller (noe som egentlig er kulere):
Så har man noe som i utgangspunktet er ryddig og oversiktlig, og så leker man litt med det, og så blir det så sykt mye bedre, og kan brukes til så sykt mye mer.
Så jeg tenkte jeg skulle vise en av de snedige tingene med et jordnært eksempel:
To dyreslag, kaniner og rever, lever i det samme området. K er antall kaniner, og R er antall rever. Vi skal regne ut hvordan antall dyr endrer seg fra ett år til det neste. Vi kaller utgangspunktet for K(0) og R(0), altså det antall kaniner og rever vi starter med.
Kaninene formerer seg fort, og øker med 50% hvert år. Men de blir spist av rever. Så jo fler rever det er, jo flere kaniner blir spist. Vi sier derfor at 30% av revene kverker en kanin hver, og vi trekker disse ifra. Da får vi følgende formel for antall kaniner:

K(1) = 1.5*K(0) − 0.3*R(0)
Her er K(1) antall kaniner etter ett år. Antall kaniner etter ett år er altså lik kaniner med barn fra det forrige året, minus de som ble spist av rev det forrige året. Ryddig. På samme måte har vi en funksjon for antall rever:
Revene spiser kaniner for å overleve, og får et tilskudd lik 30% av det antallet kaniner det er. I tillegg får 50% av revene avkom, og øker derfor med 50% av antall rever fra året før. Da får vi følgende formel:

R(1) = 0.3*K(0) + 0.5*R(0)
Hvor R(1) er antall rever etter ett år. Samlet har vi:
K(1) = 1.5*K(0) − 0.3*R(0)
R(1) = 0.3*K(0) + 0.5*R(0)
Vi sier at det hele begynner med 500 kaniner, K(0), og 700 rever, R(0). Hva får vi etter at det er gått ett år? Jo, etter at det er gått ett år får vi:
K(1) = 1,5 * 700 - 0,3 * 500 = 900
R(1) = (0.3 * 500) - (0.5 * 700) = -200

Etter ett år er det dermed 900 kaniner og -200 rever (vi har tatt noen rever fra områdene rundt også). Dette er veldig greit, egentlig. For å regne ut antallet etter 2 år setter vi opp:
K(2) = 1.5*K(1) − 0.3*R(1)
R(2) = 0.3*K(1) + 0.5*R(1)
hvor K(1) og R(1) er svarene fra den forrige utregningen. Sånn fortsetter det for år 3 og 4 og 5 osv.
Så er spørsmålet: Hvor mange rever og kaniner er det om 1000 år?
Med mindre man har en datamaskin og skriver et program for å regne det ut, så kan det ta evigheter ved å regne ut de to formlene over 1000 ganger. Selv med en vanlig kalkulator ville det tatt timesvis.
Det er her MAT1110 kommer inn i bildet.
Etter en pen tettskreven side med matriser, egenverdier og egenvektorer, så kommer man frem til dette:
K(n) = 300 * 1.4^n + 200 * 0.6^n
R(n) = 100 * 1.4^n + 600 * 0.6^n
Hvor n er antall år, K(n) er antall kaniner etter n år, og R(n) er antall rever etter n år. n kan være et hvilket som helst tall større enn 0. Og det stemmer, for alle år, alltid.
Vi begynte med to funksjoner, tilsynelatende helt avhengig av verdier fra den andre, og gjort de om til to uavhengige funksjoner, som regner ut nøyaktig det samme.
Nå er det bare å putte inn n=1000, slå det inn på en hvilkensomhelst kalkulator, og vips, så har man svaret.
Man begynner altså med relativt ryddige formler, og så leker man med det, og vips, noe som er steike mye mer praktisk.
Henrik, Aksel og meg sitter og jobber med matte. Henrik regner ut dette. Han prikker meg på skulderen, peker på arket og sier:
"Det der. Det greiene der. Det er HELT sjukt."

Og JA, jeg er voldsomt miljøskadet.

* Og matematikere er kule. I den forstand at de er kulturelt kule. Matematikkstudentene har den høyeste tettheten av stramme bukser og converse sko, og er generelt den mest moteriktighe gjengen på MatNat. Nesten på høyde med Det Samfunnsviteskapelige Fakultet.

Kiwi igjen

2009-06-06T22:41:00.002+02:00

Det er noen ting som er for fine til å bare oppleve en gang.
Og da er det jo flott at man kan oppleve dem igjen! Jeg delte denne lille filmsnutten for 2 og et halvt år siden, og nå deler jeg den med dere igjen. Den er fortsatt like fin. God fornøyelse!

Glede seg

2009-06-05T21:28:00.003+02:00

Jeg prøver å undertrykke nerden i meg. Men når det kommer til Zelda, så må den bare frem. Bildet over er det aller første glimtet av et nytt kapittel i Zelda-serien. Jeg gleder meg voldsomt.
Husker vi var på Teksten Camping første uka på Sagavoll i 2005. Sondre og jeg pratet om hvor utrolig fasinert og betatt vi var av Zelda-spillene.
Og Sondre fikk tårer i øynene.
Det var herlig. Det var - for å gi en høykulturell analogi - som om vi stod og pratet om den alle beste boka vi noen gang har lest, eller det aller beste teaterstykket. Underholdning som virkelig har gått inn på oss. Ingen fiksjonsbøker jeg har lest ville jeg valgt forran Zelda-spillene. Det er helt konge.
For å sitere Gamer.no
"Spill er kultur."

Enda mer humor

2009-05-30T23:41:00.004+02:00

Dette er også min type humor (trykk på for å se hele).

Livet

2009-05-29T10:57:00.005+02:00

Eksamen er konge.
Samtidig som jeg har et veldig delt forhold til det å ha eksamen.
På den ene siden har man selve lesingen. Lesinga er kjedelig. Eller, det er ikke så ofte det er kjedelig, det er bare veldig altomfattende. Hele livet handler om lesinga i en periode. Alt annet er sidestilt, kanskje med unntak av mat. Det er så mye, og det er så kort tid. Man sier at det er kjedelig fordi man heller ville gjort noe annet. Men hvis man virkelig vil gjøre noe annet, så hadde man gjort akkurat det, og ikke blitt sittende.
Hadde ikke vært mange med høyere utdanning hvis eksamen faktisk var så kjedelig som alle skal ha det til.
Men på den andre siden har man selve eksamensdagen. Og eksamensdagen er stort sett helt grei. Man har lest seg ferdig, eller i det minste nådd et punkt hvor man tenker "Drit og dra! Det får gå som det går.". Da er egentlig alt greit, for man bryr seg ikke lenger.
Men en del av eksamensdagen er suveren:
Det øyeblikket de deler ut oppgave og eksamensvakten sier de magiske ordene:
"Da kan eksamen begynne."
Da smaker man på livet. Trenger ikke alltid drive med ekstremsport for å kjenne på det. Det er en fantastisk følelse, egentlig. Skikkelig rush. Man har jobbet så mye, og så kan man ikke gjøre mer. Det er bare å skalke lukene og ri stormen. Man må yte.

Da er livet tilstede
Og det stirrer på deg
- Lars Lillo Stenberg

Min type humor

2009-05-24T01:12:00.002+02:00

Denne er ikke så verst dyp. 10 poeng til den som skjønner den.

Poenget

2009-05-13T22:15:00.006+02:00

Poenget
Sitter her og er tankefull igjen. Idag er det fordi det har kommet meg for øret at det er siste kveld for årets kull på Sagavoll. Alle har vasket seg ut av rommene sine, og imorgen skal de hjem. De har liksom tenkt at denne dagen ikke kommer, men jaggu kommer den som julekvelden på kjerringa.
En tankevekker. Memento mori.

Da jeg var elev var dette en veldig spesiell greie husker jeg. Hadde tenkt masse på det.
Og litt ut på vårparten begynte jeg å glede meg til å slutte.

Ikke fordi jeg gledet meg til å dra, men fordi det slo meg at det kom til å bli en fantastisk følelsesutladning for alle sammen. Flere kom man kanskje aldri til å se igjen, og man fikk følelsen av at man måtte si alt, på veldig kort tid. Hvor glad man var i alle sammen. Hvor konge alt hadde vært. Første og muligens eneste gang jeg har skrevet et dikt. Så mye tenkte jeg på det. Rimelig klisje, men det funker for meg.

Slutten
Men jeg er glad?

Det er trist at det er over.
Men jeg er glad,

Fordi det er trist.

Hvis det skal være så trist å forlate det,
Så må det ha vært

Fantastisk.

Og avslutningen ble akkurat så fantastisk som jeg hadde forestilt meg. Jeg var kanontrist og grein som bare jeg kan grine. Men på en sær måte har jeg aldri vært så lykkeligere noen gang.
120 gode venner.

Hvor mange ganger i livet får man 120 gode klemmer på rad, og hvor man hver eneste gang gråter sammen, fordi man er så glad i personen man klemmer, og man har ikke lyst til å si farvel.

Det er helt sprøtt.

Og fantastisk.

Og det var like fantastisk da jeg var stipendiat. Om mulig kanskje mer fantastisk, fordi jeg hadde gledet meg så veldig til det.

Det er derfor jeg er tankefull i kveld. Fordi imorgen kommer dette øyeblikket til Sagavoll Folkehøgskole, nok en gang. De har brukt et år på å bli utrolig godt kjent med hverandre, blitt gode venner, lært ufattelig mye og forandret seg litt som personer. Hele året leder frem til dette øyeblikket, når de innser at leken er slutt, og det er på tide å dra hjem. Når det går opp for dem hvor mye det har betydd, og hvor mye de skulle ønske at det hele kunne fortsette.

Men hvis det hadde fortsatt, er det ikke sikkert at de hadde gitt alle en klem, og oppriktig, med gråten i halsen, sagt ”Jeg er glad i deg”, til hver og en.

Det er DET som er poenget i øyeblikket.

Jeg vil strekke meg så langt som å si at det øyeblikket hele flokken innser at året er over, DET øyeblikket, er i seg selv poenget med å gå på folkehøgskole.
Fantastisk.

Så jeg håper noen ser herligheten i all elendigheten.

Synd hvis jeg er den eneste som gleder meg!

Viktige ark

2009-05-07T08:37:00.005+02:00

På denne dag*, for en del år siden, signerte flere personer dette arket. (Bruker du internet explorer er det synd for deg, for alle dere andre fornuftige mennesker, høyretrykk og "åpne bilde")

* De signerte det faktisk 7. mai, selv om vi gjerne legger vekt på 8.

Kontrast

2009-05-06T19:25:00.009+02:00

Idag tok jeg banen hjem fra skolen. Og det var et ganske spessielt syn som møtte meg. Jeg sitter i den ene enden av vogna og ser utover alle folka som sitter og står:
Banen er full av den sedvanlige mengden av forretningsfolk i dress og med dokumentmappe under armen og strenge briller, mødre med dyre barnevogner, filippinske hushjelper, ærverdige gamle vestkantfruer, tynne, små, blonde jenter i Napapiri-hettejakker som har hatt dansetime på Vindern, erketypiske kollenguttegjenger hvor alle har hver sin Iphone, og noen russ. I all hovedsak en gruppe mennesker som har vokst opp på livets materielle solside.
Og rett overfor meg sitter det en gammel fyllik og sover.
Han sikler litt på den blasne røde jakka si. Har en skitten plastpose i hånda si. Skiller seg rimelig ut fra mengden.
Det er rart med fyllikene her oppe i åsen. Flere av dem raver rundt i minkpelser og andre dyre klær. De hadde vært å finne nederst på Karl Johann, hvis det ikke hadde vært for at de kommer fra alvorlig møblerte hjem og kan sikkert opprettholde en solid alkoholavhengighet på rentene fra formuen til sin avdøde bestefar.
Men han her ser ikke ut som en av dem. Han her ser veldig sliten ut. Buksa er skitten. Konstrasten til resten av establisimentet i vogna er ganske stor*.
Og plutselig oppdager jeg et veldig dypt, lite symbol på situasjonen. Jeg ser merket på jakka til den gamle fyren overfor meg.
"HOPERISE"
Det var litt av en utsikt, der jeg satt, på vei hjem.

*Det er flere jeg har pratet med på jobben, kunder og ansatte, som nekter å ta T-banen, fordi de synes den er skitten og ekkel. De tar kun buss, eller så kjører de selv. Men aller helst vil de slippe å dra ned i sentrum i det hele tatt**.
** Det er derfor Vindern Sport eksisterer.

Lørdag

2009-04-04T23:59:00.009+02:00

Nå har jeg hatt en uke med to eksamener (eller prøver, om du vil), og da blir det ikke så mye avslapning. Nå er det ferdig. Det er påskeferie. Jeg er alene i leiligheten. Jeg har:

og

og

og, ikke minst, alle episodene av

Nå skal Gordon Freeman redde verden igjen.
Det er min type påskekrim.

Musikk

2009-03-30T23:28:00.014+02:00

Enkelt og greit.

Disse har jeg rangert høyest:

Disse har jeg hørt på flest ganger:

Og alt dette hører jeg på disse:

Mens jeg går til og fra denne:

Ferdig.

Tilbakemelding på tilbakemeldingen

2009-03-28T22:35:00.005+01:00

Nå satt jeg her og var ganske tankefull.
Ikke sånn depressiv tankefull, bare i et humør hvor det eneste riktige er å gruble litt.
Broren min skrev et innlegg i bloggen sin. Og tankene virrer rundt episoder hvor påstanden hans stemmer.
Veldig stilig.
Du burde bli dikter, Thomas.

Debatten forsetter!

2009-03-24T16:00:00.007+01:00

Saken under er oppdatert med nye innlegg.
Jeg ble litt ivrig med det siste innlegget der, tror jeg...
Her er forresten den faktiske artikkelen, med innleggene i debattråden nederst. Trykk på anbefal på toppen av innleggene. Det er kult :)

Drittspill

2009-03-23T12:43:00.003+01:00

Kommentarfeltet til en spillanmeldelse på Dagbladet.no:

Kristian Lb sa, 1 time og 4 minutter siden:
Drittspill
Nok et spill som er med på å vri barns og ungdoms hjerne til å tro at blind vold, drap, dop og annen kriminalitet er helt ok. Vi har dessverre bare sett begynnelsen på hva slike spill kan gjøre med mennesker. Impørtører og de som lager spillene dekker seg bak en aldersgrense, men vet fordømt godt at mindreårige får tak i disse spillene.

Tobias sa, 2 minutter siden:
RE: Drittspill

Man må ikke tro at alle elektroniske spill bare er for barn. På samme måte er ikke alle bøker er for barn heller. Noen har innhold for voksne, med voksen tematikk og innhold som ikke passer seg for barn. Dette gjelder alle typer medier (teater, filmer, magasiner osv). Derfor er det satt 18 års aldersgrense på dette. Det samme gjelder spill. Det er de som selger varen (bilettene, filmen, bladet) som må godkjenne alderen på kjøperen, og det er disse som svikter, ikke produsenten av spillet, hvis barn får tak i varen. Akkurat det samme gjelder også alkohol.

Personlig så tror jeg mye av debatten egentlig går på at man heller vil forby alt som ikke er bra for barn istedenfor å drive litt faktisk oppdragelse. Foreldre er blitt utrolig feige, og tørr ikke si til barna sine at det er visse ting de ikke får lov til å gjøre. Hvis foreldrene klarer å gjøre alt forbudt, slipper de å ta den dialogen med barna.

Jeg mener at foreldre bør slutte å syte, og heller prate med barna sine om hva som er forventet, akseptert, rett og galt, istedenfor å forvente at samfunnet skal gjøre jobben for dem ved å forby alle skarpe kanter.

Denne saken engasjerer meg veldig, og jeg blir ordentlig provosert av innlegg som det Kristian Lb skrev over.

Kristian Lb sa, i går, kl 22.30:
Javel

Ser at jeg har provosert noen ved å hevde at GTA forherliger vold. Beklager det. Jeg skal oppklare endel ting rundt mine synspunkter:

Jeg tror ikke at en som spiller dette spillet automatisk går ut og dreper en haug med mennesker. Hadde det vært tilfelle så hadde det vært mange drapsmenn i verden. Tikkende bomber går nok av uansett dersom de ikke får hjelp uavhengig om de har spilt voldelige spill eller ikke.

Det er nok et mikroskopisk mindretall som kan bli påvirket av slik spilling på kort sikt til å utføre voldelige handlinger, men det jeg tror er at over lang tid så vil oppfatningen av hva som er riktig og galt kunne bli utydeligere. Det blir påpekt at flere forskningsrapporter tilbakeviser koblinger mellom voldelige dataspill og voldshandlinger. Det er nok riktig på kort sikt, men som jeg skrev opprinnelig så tror ikke jeg at vi har sett alt ennå. Langtidseffekten har det gått altfor kort tid til å kunne si noe om ennå. Vi kan diskutere dette om 10 år. Da har vi garantert hatt vår første skolemassakre i Norge. Dette har jeg også diskutert med fagpersonell innenfor psykiatri for barn og unge og de er ganske så klare i meningene sine. De jobber med barn og unge hver dag.

I dag sitter barn langt ned i småskole alder og utøver vold gjennom dataspill. Hvor er foreldrene hen? Jeg har selv en sønn på 10 hvor flere av hans klassekamerater har fått 18 årsgrensespill av foreldrene eller skriftlig tillatelse til å spille slike voldsspill. De har selv uttalt at det er morsomt å drepe og skyte folk. De blir langsomt påvirket over mange år at dette er helt ok. Grafikken i spillene er nå så bra at det blir veldig realistisk. Før slåss vi mot monstre, donkey kong og andre bad guys i spillene, og det var vi som var good guy. Nå er det spilleren selv som er bad guy.

Det sammenlignes med at det bugner av vold og drap gjennom TV og andre medier. Ja det er riktig. Men det er en vesentlig forskjell. I andre medier så blir slik vold fremstilt som ond. I spillverden som dere forsvarer så er den omtalt som fantastisk. Tenk dere glanyheten i Dagsrevyen "3 politimenn drept i politijakt i Oslo". I tillegg sitter man som observatør til volden gjennom film, nyheter, blader osv. I spill er det spilleren selv som er den utøvende parten.

At GTA er kommet til Nintendo DS er også rart da denne konsollen i hovedsak har sin målgruppe langt under aldersgrensen for GTA-spillene. At de i tillegg må redusere kvaliteten på grafikken for å få tilpasset den til konsollen sier også litt om hvordan de tenker. Dette spillet havner nok under juletreet til mang en barneskoleelev dette året.

Personlig er jeg sterk motstander av forbudslinjen fordi noen kanskje lar seg påvirke av et spill. Det bør ikke være slik at mindretallet skal bestemme. Et forbud betyr heller ingenting i vår verden idag. Spillene blir laget og distribuert uansett. Alt kan ikke reguleres selv om myndighetene gjerne vil. Jeg har selv om enkelte her ikke tror det forstått at det lages spill utelukkende til voksne. Helt greit for meg. Men GTA fenger ikke meg. Synes ikke det er moro å drepe mennesker. Derfor synes jeg det er et drittspill.

Tobias sa, 8 minutter siden:
RE: Javel

Denne ble veldig lang, så jeg har en konklusjon helt til slutt, for de som er interessert. Resten er i hovedsak for Kristian Lb.

Først vil jeg si at det som provoserte meg med ditt første innlegg var holdningen om at det er produsentens ansvar når barn spiller spillet. Det mener jeg i bunn og grunn er foreldrenes, og de som selger varen, sitt ansvar, og ingen andres. Akkurat som alle andre varer med aldersgrense.

1 Effekten av vold i dataspill

Jeg er enig i at forskning på dette området kun omfatter kortere tidsperioder, og det blir spennende å se hva resultater kan vise når de får anledning til å se på resultater over lengre tidsperioder. Dette har foreløpig ikke vært mulig, da spillmediet enda er svært ungt.

Men svært viktig poeng er at alle teorier om dataspillenes langtidsvirkning blir basert på subjektive meninger. Hvis noen mener spill er skadelig på lang sikt, så er det en påstand med like stor slagkraft som påstanden om at det ikke er skadelig i det hele tatt på lang sikt, da begge baserer seg på subjektive meninger. Derfor må vi gå ut i fra forskning som allerede er gjort, og den sier at det ikke er noen effekt.

I tillegg til dette så er det så voldsomt mange andre variabler å ta hensyn til hos de personene mediene mener at er påvirket av dataspill for å utøve vold. De fleste, om ikke alle, har sosiale vanskeligheter og er belastet av andre psykiske påkjenninger. Effekten av disse er påvist fra mange hold, og i skyggen av disse vil en eventuell effekt av dataspill, sett i lys fra forskning på feltet, være forsvinnende liten.

(Effekten av alkohol i saker som dette er voldsom, men jeg hører ikke noen si at man skal forby dette. Og her skjer det vold HVER ENESTE HELG med en direkte årsakssammenheng til alkohol.)

2 Vold i mediene

Du sier at vesensforskjellen mellom spill og andre media er voldsforherligelse, men der har du misforstått. At dataspill er det eneste mediet som forherliger vold, er helt feil. I så fall har man ikke sett en eneste actionfilm i hele ditt liv. Du skriver at ”I spillverden som dere forsvarer så er den [volden] omtalt som fantastisk”. Det samme gjelder filmer, bøker og teater. I Gudfarenfilmene, som blir ansett for å være noen av verdens beste filmer, er hovedpersonen en kriminell, som dreper folk over en lav sko. Og han er protagonisten i filmen, og man heier på han. Ingen påstår at handlingene han gjør er gode eller riktige, men han blir belønnet for det. Alle superhelter i filmer og tegneseriehefter bruker vold for å oppnå noe godt eller en belønning. Listen med eksempler er tilnærmet uendelig lang. Tematisk er disse identiske med de voldelige dataspillene. Akkurat det samme som i bøker og teater.

Vesensforskjellene ligger i at i dataspillene er det spilleren som gjør handlingene. I filmen går ting sin gang uavhengig av seerens moralske tilbøyeligheter. Spill derimot, er påvirkelige. Og i spill hvor man har mulighet til å gjøre ting som er moralsk forkastelig, så straffer det seg. Enten ved at man i GTA får massevis av politi i helene som arresterer seg og tar pengene og våpnene dine, eller ved at andre skikkelser nekter å prate med deg (Fallout 3). Handlingene man gjør får konsekvenser, akkurat som handlingene til protagonisten i voldelige filmer. De aller fleste spill lar ikke spilleren ta fri valg. Man blir tvunget inn i et spor som følger handlingen. Her tar man i hovedsak ingen valg, og spillet blir å annse som en teknisk utfordring med tilhørende handling, ikke som en moralsk prøvelse. Så i det store og det hele, så ser jeg ikke at det er så store forskjeller som du skal ha det til.

3 Aldersgrenser

Spill som er karakterisert som svært voldelige har 18-års aldersgrense, og ingen, hverken produsenten av spillet eller myndighetene, vil at personer under 18 år skal spille dem. Andelen spillere over 18 år er mer en stor nok til at det lønner seg å produsere spill utelukkende for dette segmentet. At GTA kommer til Nintendo DS er ingen overraskelse. Det som overrasker meg er at voksne spill ikke har kommet til DS før nå. Selv har jeg en DS, og kjenner veldig mange andre voksne som også har en. Nok en gang skal man ikke undervurdere andelen voksne spillere.

Selv om jeg argumenterer for voldelige dataspill, så vil ikke jeg la barna mine spille dem før de er gamle nok. Jeg mener det er en grunn til at aldersgrensen er som den er, og at man ikke er gammel nok til å forstå abstraksjonen, målene, innholdet og ofte ironien i slike spill før man har nådd en viss alder. Hvis andre foreldre lar barna sine spille slike spill, så er de som er syndere, ikke produsenten av spillene. Det blir som å skylde på Ringnes hvis noen av klassekameratene til sønnen din får pils av foreldrene sine. Det er de samme aldersgrensene, det er bare samfunnet som ikke følger opp.

Konklusjon:

Det jeg mener samfunnet trenger er en mer bevisst holdning mot at spill ikke bare er for barn, og en tydeliggjøring av skillet mellom spill for barn og spill for voksne. Helst vil jeg at butikkene som selger spill skal ha egne avdelinger for barnespill og voksenspill, på samme måte som man har skiller for brus/alkohol og barne-/voksenfilmer i andre butikker. Nå står alle spill i samme hylle, ukritisk usortert, og alle ser like innbydende ut. Dette tror jeg vil hjelpe til med å gjøre foreldre mer bevisst på hva det er barn faktisk utsettes for av media, og muligens hjelpe dem til med å veilede barn i hva de spiller.

Det er lettere for en forelder å si ”Nei, du får ikke kjøpe dette spillet, fordi det står i voksenavdelingen og er for voksne”, enn å bare måtte si ”Nei”.

Men fanesaken min her er at dette burde være unødvendig, da foreldre burde sette seg inn i hva barn utsettes for i utgangspunktet, og veilede barna til å velge andre spennende spill som passer dem. Jeg oppfordrer foreldre til å engasjere seg litt i barnas fritidsaktiviteter, og sette seg litt inn i hva dataspill innebærer, på godt og vondt. Det finnes så utrolig mye bra spill der ute, spill som stimulerer fantasien, tvinger frem kritisk, kreativ tenkning, og som virkelig har mulighet for å tilføre barna noe bra.

Til slutt vil jeg bare si at denne debatten fra min side ikke handler om GTA spesielt, men dataspill generelt, så min subjektive oppfattelse av akkurat dette spillet har ingenting med saken å gjøre.

Kult

2009-01-21T15:48:00.003+01:00

Igår var jeg på en veldig bra konsert. Det var smekkfullt, og med lang kø utenfor, på Mono for releasekonserten til det nye fremadstormende bandet Bellman. Hitten "Spaceship, Move Slow" har tikket og gått mange ganger daglig på P3. Masse artikler i samtlige av landets aviser (VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagsavisen, Tønsbergs Blad osv).
Og, som sagt, igår var jeg på konsert. Og det var VELDIG bra. Skikkelig frysninger. Lena var litt skeptisk i utgangspunktet, men var skikkelig fan når konserten var ferdig.
Knallbra.
Hørte på plata til og fra skolen idag. Helt til jeg kom inn døra hjemme. Da tok jeg av meg hodetelefonene og stoppet musikken. Så kom det artige. Anlegget i stua var skrudd av, men musikken fortsatte.
Hele Bellman satt i stua og øvde.
Det er kult.

Nytt år

2009-01-02T12:56:00.002+01:00

Jeg skålte meg inn i det nye med et fullt glass med melk.

Da må det bli et bra år.

Enda mer film

2008-12-18T00:27:00.004+01:00

Jeg tror jeg har begynt å leve i en film.

Det har begynt å skje ting rundt meg som jeg bare trodde skjedde på film.

På jobb idag, så stod jeg og monterte bindinger på et par ski inne på verkstedet sammen med Sigurd som jeg jobber med. Vi prata, og fulgte egentlig ikke med på hva som skjedde ute i butikken. Dean Martin, Jan og Martin var ute og hjalp kunder. Dean Martin var rett utenfor skiverkstedet og hjalp ei dame med å finne skibukser. De prater om størrelser. Dean Martin spør:

"Er du gravid?" - Dean Martin

Sigurd og jeg hadde ikke fulgt med på hva de snakket om, men dette spørsmålet trigget vår oppmerksomhet. Vi så på hverandre og begge tenkte for seg selv at det er et ganske sprekt spørsmål å komme med. Dean Martin er en steike god selger, men har en del samtalemessige sleivspark innimellom. Forøvrig en skarp fyr.

Jeg dagdrømte litt; tenkte at det hadde blitt litt av en situasjon hvis hun hadde svart nei.

Og plutselig:

"Nei, ser det sånn ut?" - Dama som Dean Martin betjener

Sigurd og jeg, der vi står i verkstedet faller helt sammen. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri kommer til å le så mye på jobb noen gang senere i arbeidslivet. Sigurd gråter. Men vi kan jo ikke le høyt, vi må være stille, folk kan høre oss. Men butikken er helt stille, og alle må høre den intense fnisingen som kommer fra verkstedet.

Sigurd setter seg ned på gulvet, og jeg må holde meg fast i verkstedbenken.

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle oppleve denne. Og live! Uten manus.

Det var HELT fantastisk. Kjedelig for dama det gjalt, men flate, den kommer jeg aldri til å glemme. Dean Martin fortjener St. Olavs orden for snuopperasjonen han satte i gang for å få denne på rett kjøl.

Det er vanskelig å forklare snuopperasjonen hans, da det var mye dialog involvert, men den inneholdt punkter om at hun hadde store pupper og dermed så antok han at hun var gravid og dermed kunne trenge en større skibukse til senere.

Dean Martin (som navnet tilsier) er smooth som kun en vestkantgutt kan være, og han klarte faktisk å dra denne i land.

Jeg bøyer meg uforbeholdent i støvet.

Men herrejemini, det var steike morsomt da det smalt.

Den Brysommen Tobias

2008-12-12T20:21:00.001+01:00

Noen ganger føler man at man er med i en film.

Noen ganger er dette en bra ting, hvis det er en bra film.

Andre ganger er dette en absurd ting, hvis det er en absurd film.

Dette er andre ganger.

Har du sett Den Brysomme Mannen?

Den Brysomme mannen er preget av noen bestemte punkter:
- Monotone, store, upersonlige bygninger som ser særdeles livløse ut.
- Personer i en rutinemessig grå hverdag.
- Ekstremt upersonlige omgivelser.
- Personer som oppfører seg på en litt nifs måte.
- Personer som arbeider, men det er ikke godt å vite med hva.
- En følelse av å ikke passe inn.
- Folk som stryker med eller putter fingeren i ubehagelige, skarpe gjenstander uten at noen andre bryr seg.

Bytt Trond Fausa Aurvåg med meg.

Jeg er akkurat ferdig på jobb, og har ruslet bort til skolen for å lese litt til (litt fordi jeg ikke gadd å dra hjem på grunn av at Chriss har en date på gang, og da er det skrevet ned i Kollens grunnlov at man prioriterer å skygge banen).

De aller fleste ved UiO er ferdige med alle eksamnene sine, så det er relativt stille på Blindern. Første punkt på "Den Brysomme Mannen"-lista:

- Monotone, store, upersonlige bygninger som ser særdeles livløse ut. - CHECK

Jeg går inn i Vidar Bjerknes Hus. Eller "VB", blant venner. Litt rart når det er så stille og folketomt. Men det er noen få som går opp og ned trappene uten å ha hverken god eller dårlig tid. De bare går liksom. Punkt to på lista:

- Personer i en rutinemessig grå hverdag. - CHECK

I 1,5. etasje (ja, en og en halvte etasje) går jeg inn i lesesalen. Den er stor, og veldig upersonlig. Det finnes ikke en eneste avrundet kant i hele rommet. Alt står vinkelrett på noe annet, og det er maassevis av identiske leseplasser som fyller hele salen. Det er stille som

Hmm.

Jeg vet ikke. Det er fryktelig stille ihvertfall. Fryktelig tomt og EKSTREMT upersonlig.

- Ekstremt upersonlig - CHECK.

Da jeg lukket opp døra, så lagde jeg den eneste lyden som var å oppdrive i rommet. Og det er ikke noe klang. Lyder henger ikke i lufta, de bare er der, og så forsvinner de igjen. Det sitter 3 andre i rommet. Det virker som om de kom på likt, og diskuterte lenge hvor de skulle sette seg sånn at de satt lengst mulig fra hverandre. Og så satte de seg der.

De tre kikker opp HELT på likt, ser på meg et lite øyeblikk, og så kikker de ned igjen. Synkront.

- Personer som oppfører seg på en litt nifs måte. - CHECK

Jeg aner ikke hva det er de egentlig driver med, der de sitter. Kanskje de sitter å skriver "All work and no play makes Jack a dull boy."

- Personer som arbeider, men det er ikke godt å vite med hva. - CHECK

Jeg føler helt klart at jeg ikke passer inn.

- En følelse av å ikke passe inn. - CHECK

Dette er et erketypisk någårtobiashjemoglagersegenkakao-øyeblikk, og dette er helt klart intensjonen.

Og det er like greit at jeg foreløpig ikke får oppfylt det siste punktet på lista.

Distraksjon

2008-12-05T00:21:00.002+01:00

Iblant ser man verden med litt andre øyne. Litt som om man våkner et lite øyeblikk, og ser ting i tredjeperson. Man ser ting man gjør og har gjort, og ting man er og har lyst til å bli, med litt andre øyne enn man gjorde tidligere.

Jeg har det hvertfall sånn.

For min del har sånne øyeblikk kommet svært sjelden. Ofte anser jeg sånne øyeblikk som de gangene jeg virkelig tenker. Ikke nødvendigvis det å tenke på noe konkret, men bare tenking på helt generelt grunnlag. Det er ikke så mange ganger jeg har satt meg ned og virkelig fundert på tingenes tilstand.

Det var oftere før.

Jeg vet ikke hva det kommer av, men jeg tror jeg har begynt å tenke mindre.

Jeg tror heller ikke det kommer av at jeg har for lite å tenke på. Jeg tror rett og slett det kommer av at jeg har for mye å tenke på. Man kan kalle det en liten overbelastning. Når det blir for mye, så stues det bare vekk. Til senere en gang.

Før unnet jeg meg tid til å sette meg ned og tenke på ting. Nå har jeg oftere tatt meg selv i å ikke sette meg ned og tenke, men heller finne på andre ting sånn at jeg slipper å tenke. Ikke fordi det nødvendigvis er ting jeg ikke vil tenke på, men heller fordi jeg føler at jeg ikke hadde overskudd til det. Jeg vil heller slappe av, tenke på noe helt annet, og lade batteriene mine.

Det er noen aktiviteter dette slår ut i:

Jeg trener mindre, fordi når jeg trener pleier jeg å tenke.
Jeg spiller mer data, fordi da slipper jeg å tenke.
Jeg ser mer på TV, fordi da slipper jeg å tenke.
Jeg tar T-bane istedenfor å gå, fordi når jeg går, så tenker jeg, og med T-banen er man fremme før man rekker å sette seg.

Dette var helt klart også tilfellet ifjor da jeg var på Sagavoll. Da var hverdagen så full av inntrykk og påkjeninger at ledige øyeblikk heller ble fylt med ting som kunne distraherte meg og få meg til å slappe av, istedenfor å bearbeide de inntrykket som hopet seg opp.

Ikveld derimot, begynte jeg å tenke litt igjen.

Det var veldig deilig.

Jeg innser egentlig at strategien min med å distrahere meg selv vekk fra å tenke egentlig er en ganske kortsiktig løsning. Ting blir ikke noe særlig mer bearbeidet hvis jeg ikke unner meg tid til å tenke gjennom de. Jo færre ting jeg tenker gjennom, jo mer føler jeg at jeg bør distrahere meg fra det, for å slappe av.

Dette er helt klart ikke noe god sirkel.

Idag har jeg lest til eksamen, ganske lite effektivt vell å merke, og familien til Eirik har vært på besøk. Christian og jeg har gått tur ned til Ris og tilbake igjen, og så har Eirik, Christian og jeg sittet og pratet i stua. Tilsammen har dette gjort meg ganske tankefull her jeg sitter klokka halv 2 forran data'en på rommet mitt.

Paradoksalt nok er den første konklusjonen jeg kommer med at jeg helt klart skal sitte mindre her jeg sitter nå. Og det andre er at jeg skal droppe dette månedskortet på T-banen. Nå skal jeg sørendritemeg begynne å gå mer. Få litt gang på denne hjernebarken igjen.

Tenke på litt andre ting enn normalvektorer, integraler, Jakobi-matriser og tall som ikke finnes.

Selv om det egentlig er ganske lett med tall som ikke finnes.

Ubetalelig

2008-08-07T16:52:00.002+02:00

For tiden er jeg student på Blindern. Jeg holder til i det som kjærlig kalles "VB", eller bare Mattematikkbygningen for oss vanlige dødelige. Her tar jeg oppfrikningskurs i matte. Hele uka, til og med lørdag. 10:00 til 16:00.

Det er ganske ålreit, faktisk.

Det er to grupper, de som tidligere har hatt 3MX, og de som ikke har det. Jeg er i førstenevnte gruppe, sammen med ca 119 andre. Og nå, etter 4 dager har vi funnet ut at vi er 5 Sagavollinger, fra 4 forskjellige kull. Ingen av oss visste om hverandre fra før. Artig.

Katalysatoren til den ubetalelige hendelsen var en av dem, nemlig Hroar, som var elev 04-05.

Åpningsminuttene av den aller første forelesningen utartet seg slik:

Hroar: Ej vedde på at han drar ein spøk først. Ej vedde på noe sånt som "Ka sa null til åtte?"
Tobias: Nei, jeg vet ikke.
Hroar: Hvorfor bruker du belte?
Tobias: Hehe.

3 minutter senere:

Foreleser Magnus: Hva sa nullern til åttern? Tøft belte!
Hroar: Ej elska å ha rætt!

Priceless.

Å Smake på Livet

2008-07-30T16:56:00.005+02:00

I natt satt jeg på MSN med Runa da det plutselig begynte å regne noe voldsomt, og like etter så kom lynet og tordenet. Det smalt ned i alle kanter, og hele leiligheten ble opplyst i korte glimt.

Lena har alltid sagt at er så fantastisk å være ute i uvær, så jeg tok på meg regntøy og fjellstøvler, tok med meg hodelykt og trasket ut.

Det var ganske spektakulært. Regnet plasket ned. Og det var aldri stille, fordi rumlingen fra det forrige lynnedslaget hang fortsatt i lufta da det neste smalt ned.

Jeg trasket ut i Nordmarka og oppover mot toppen av Vettakollen i mørket. Jeg gikk først med hodelykt, men jeg så nesten ingenting fordi lyset fra hodelykta lyste bare opp alt regnet som falt rundt meg. Det var litt som å ha på fjernlys i tåke. Så jeg skrudde av lykta. Men det det gikk veldig greit. Skogen ble lys som dagen de øyeblikkene lynet raste nedover, så det var faktisk mulig å se hvor jeg skulle gå. Jeg måtte bare stoppe opp et skritt for å få tilbake mørkesynet først.

Vannet plasket ned fra himmelen så intenst at det som før var stien opp var nå en ikke så verst frådende bekk. Det skummet.

Jeg gikk oppover og oppover åsryggen, og stoppet da jeg var på høyde med Holmenkollen vest for meg. Så la jeg meg ned i lyngen med utsikt utover byen. Jeg turte ikke stå oppreist, fordi det ikke var så mange høye ting rundt meg. Regndråpene var så tunge at jeg kunne kjenne at hver enkelt landet på meg gjennom regntøyet. Jeg ble fort våt, men det gjorde ingenting, for jeg var så varm etter turen opp.

Så der lå jeg. Rundt meg smeller lynet ned, og noen ganger blir jeg blendet så mye at det tar flere sekunder før jeg ser noe igjen.

Alt blir helt rødt.

Sakte men sikkert ser jeg omrisset av de nærmeste trærne igjen. Etter lysglimtene kommer det en fryktelig knitring av vanndråper som fordamper før det kommer en rullende buldring som øker og øker og øker i styrke før den braker så fælt at man kjenner det i brystkassa.

Flere ganger fikk jeg dotter i ørene.

Så der lå jeg. Det var en herlig følelse av å være fullstendig underdanig av naturens krefter. Å ligge på ryggen og kjenne regnet plaske ned på ansiktet mitt mens lyn farer gjennom himmelen over meg.

Som om himmelen revner i sømmene og man ser det hvite lyset på den andre siden.

Jeg lå lenge der, og ble våt inn til skinnet. Men det gjorde ingenting. Det var så mediterende å ligge der og være småredd for å reise seg opp, og bli fasinert av alt lyset og bråket.

Etterhvert ruslet jeg nedover igjen, med vann opp til over anklene flere ganger langs det som før var en sti.

Jeg kom inn under taket, hang opp de våte klærne, og la meg i senga. Over senga er det et takvindu, og jeg fortsatte å se på regnet og lynet til jeg sovnet.

Etter å ha sovet litt ringer telefonen.

Det er Lena.

Som jeg trodde var i Tromsø, 1700 km unna.

Hun står utenfor, i regnet.

Det er da man kjenner at man lever.

Dikt

2008-06-30T11:24:00.003+02:00

Dette er meg som velger studier. Siste endringsfrist imorgen.

Dagens To Spørsmål

2008-06-11T00:00:00.005+02:00

Først og fremst vil jeg ha en del ting klart på bordet. Jeg er glad i å diskutere med andre. Jeg liker meningsutvekslinger, og mener at ingenting er så bra som en skikkelig oppbyggelig diskusjon.

Jeg er likgyldig til hvordan politisk orientering, religiøs overbevisning eller kulturell finuerlighet det aktuelle temaet måtte tilhøre. Akkurat det er egentlig tilfeldig. Fellesnevneren for ting som provoserer meg litt er at jeg stiller et uforstående "Hvorfor?" til sakens tilstand, og blir nysgjerrig på hvorfor i all verden ting skal være akkurat sånn.

Jeg blir rett og slett voldsomt nysgjerrig på hva folk med dette standpunktet vil svare om jeg spurte dem om det.

Hver gang håper jeg på et fornuftig svar, og gjerne et overbevisende et. Jeg endrer noen ganger synspunkt på saken, så lenge det er en fornuftig forklaring på hvorfor ting skal være akkurat som de er. (Les: Lars MH sine forklaringer av svært kyniske økonomiske modeller, som faktisk viste seg å være veldig fornuftige etter en del frem og tilbake.)

Men altså.

Dagens tema er som følger:

Jeg satt og spiste frokost idag, og leste i Vårt land. Og jeg leste et innlegg skrevet av en israelvenn fra Senter Mot Antisemittisme (SMA).

Innlegget handlet ikke om det temaet jeg er i ferd med å ta opp, men det var dette innlegget som satte meg på sporet av en tankerekke. Det var to setninger om kristen misjon rettet mot Jøder i Israel:

"Hadde alle jøder akseptert kristendommen, hadde hverken jøder eller staten Israel eksistert i dag. Dersom jødemisjon hadde lyktes til fulle, ville jødedommen vært ikke-eksisterende."
- Erez Uriely, leder for SMA

Et eksempel er organisasjonen Return 2 Sender som er ungdomsbevegelsen til Israelmisjonen, som har som plan å omvende jøder til kristendommen. Helt greit for min del, de må få gjøre som de vil.

Men her kommer de to paradoksene som det overnevnte innlegget satte meg på sporet av:

Punkt 1:
I en del kristne kretser i Norge er det en stor greie å forsvare Israel og det jødiske folk fra angrep i media og fra militante palestinere. Det er på en måte blitt ufint å kritisere staten Israel. Jødene skal forsvares. Men det er bra å omvende jøder til kristendommen.

Mitt 1. spørsmål for dagen er da: Ved å misjonere det kristne budskap til Israel, prøver man ikke da å underbygge hele denne statens fundament?

Punkt 2:
Jeg tror de forskjellige syndene er likestilte. Og jeg tror (uten at jeg skal være for bastant på dette), at jeg har noen bibelvers i ryggen på akkurat det. Jesus, Gud og Den Hellige Ånd er sammen som en Gud. Jødene tror ikke på Jesus. Ergo, har alle jøder brutt det første av De 10 Bud, i følge kristen tro.

Ok.

Så hvorfor i alleverdenslandogriker hetser en del kristne homofile, når de samtidig skal være venner med Israel og forsvare alt det Israel gjør? De homofile har brutt noe som er nevnt noen få ganger i Bibelen. Jødene derimot, definerer seg selv som noen som bryter med fundamentet i hele den kristne tro, ved å påstå at Jesus ikke er Guds sønn. Noe som er gjennomgangsteamet i hele det nyte testamente.

Mitt 2. spørsmål er da: Hvorfor er det så mange konservative kristne som taler, handler og oppfører seg som om homofili er en større synd enn å ikke tro på Jesus?

Den siste der fasinerer meg skikkelig.

Jeg skulle gjerne hatt en kristen Israelvenn her til å besvare disse spørsmålene. For alt i alt er dette temaer som jeg kjenner provoserer meg litt. Det kan godt hende at jeg er ute på dypt vann med noen av påstandene, men føl dere frie til å opplyse meg.

Til slutt vil jeg gjerne dele enda en liten strofe, fra det tidligere nevnte innlegget, som virkelig fikk meg til å sette leverposteien i vrangstrupen. Den har ingenting med resten av diskusjonen min å gjøre, men var bare et prakteksemplar på total ensidighet hos forfatteren:

"Jøder plager ikke andre; de er bare opptatt av egen tro. Jøder og kristne bomber ikke sivile, men det gjør muslimer."
- Erez Uriely, leder for SMA

Jeg er målløs. Jeg har rett og slett ikke ord.

Straff

2008-06-10T23:43:00.001+02:00

Sitat Aftenposten.no:

"I tillegg til å publisere YouTube-unnskyldningen, ble de to tenåringene også dømt til å skrive en skriftlig unnskyldning og til å utføre 100 timers samfunnstjeneste."

Ok. De er dømt for ett eller annet, og de har måttet lage en unnskyldning på nettstedet YouTube.com, skrive en skriftlig unnskyldning, og jobbe masse samfunnstjeneste (3 uker). Aftenposten.no fikk ikke med seg at de i tillegg måtte betale $30 (NOK 150) hver for rengjøring.

Hva har de gjort sier du?

Dommen er blitt diskutert opp og i mente i amerikanske medier fordi en hel del amerikanere, offeret inkludert, synes denne dommen var mild, og ikke minst latterlig i sin utførelse (YouTube unnskyldning?!).

Også 100 timer samfunnstjeneste da. En 15 og en 16-åring.

For å ha filmet at de kastet brus på dama som jobbet på Taco Bell.

Tankevekkende.

Thomas

2008-01-13T15:22:00.001+01:00

Jeg vil forresten også nevne at min råstilige bror Thomas har startet sin egen logg på internett.

http://tankespot.blogspot.com/

Les med fornøyelse.

Tilsyn

2008-01-13T11:51:00.002+01:00

((Sindre (KRIK-lærer) vekker meg fra søndagsmorgensøvnen med noen ring på telefonen for å minne meg på at jeg har tilsyn))

Jeg har tenkt litt.
Og det krever tid å tenke.

Tenkepauser, har jeg funnet ut, fungerer ikke lengre som skrivepauser i øyeblikk der jeg ikke har annet å gjøre. Rett og slett fordi jeg, det siste halve året, alltid har hatt annet å gjøre.

((Ingvild ringer og spør om jeg kan låse opp mediarommet))

Jeg har påstått tidligere at tid ikke finnes. Det finnes bare prioriteringer.

((Dag Frode (Musikklærer) ringer og spør om å få låne en nøkkel))

I den forstand at man aldri har for liten tid til å gjøre noe, men man har i så fall prioritert det bort til fordel for noe annet.

Tenking krever at det prioriteres, har jeg da kommet frem til.

Ifjor surfet jeg på en bølge av lite å gjøre på kveldstid før jeg skulle legge meg, og kunne dermed skrive av hjertets lyst. I år er ikke dette tilfellet lengre, og bloggen har lidd som et følge av det.

((Jonny ringer og skal levere nøkkelen til skistallen))

Akkurat i dette øyeblikket har jeg tilsyn på skolen (jeg har telefonen fra sentralbordet og står til tjeneste til elevene om det skulle være noe, fra frokost til middag), og jeg prioriterer å sitte her og skrive mellom hver gang en person ringer og trenger en ispose, har fått hjernerystelse, blitt låst ute av rommet, trenger en madrass, skal inn på danserommet, lurer på om noen kjører minibuss til trekket eller for å vekke en som har tilsyn men har glemt det og ligger og sover.

Nå har jeg en prioritert tenkepause.

Som mange av dere vet er jeg for tiden stipendiat på Sagavoll Folkehøgskole. Noe jeg med relativt god objektivitet vil påstå er norges beste folkehøgskole. Kort fortalt jeg har det fantastisk bra, selv om jeg nok aldri har hatt et år hvor jeg har følt meg så sliten så ofte før, av at det er mye å gjøre og veldig mange å forholde seg til.

((Dame ringer, men hun har ringt feil (nummeret til skolen er ett siffer unna Gvarv legekontor)))

Det å være her gir en stadig mye rart å tenke på som man kanskje ikke ville tenkt på ellers, i en mindre übersosial setting. Så det at jeg skal prøve å prioritere tenkepausen litt kan sikkert hjelpe litt på vei.

Jeg gleder meg.

Til slutt vil jeg vise to ting.

Det ene er en snømann på 4m som friluftslivklassen lagde (det eneste skikkelige bildet som ble tatt før hodet falt av).
Og det andre er av Mari, Per Marius, Sigurd og meg (fra høyre mot vesntre). Hvis alt går som det er lov å håpe, så skal Mari, Sigurd og jeg dele leilighet til høsten.

Matematikk

2007-07-17T22:29:00.001+02:00

Kan ikke si noe på det, men jeg har altid vært lit fan av matte, selv om det har vært mye jobb.

Det hele kan sikkert kokes ned til Jan Enger, en av de beste lærerne jeg har hatt. Svær kar. Dyp stemme. Evig parodiert.

Men grunnen til at jeg var innom dette er at jeg har snublet over et par videoer med multiplikasjon.

Kos dere:

Leir

2007-07-14T15:14:00.000+02:00

I sommer har jeg vært leder på leir. Det var KRIK Action 2007, og det var fantastisk. En av de aller beste leirene jeg har vært på.

Der var jeg leder for denne gjengen her.

Dette er alle de 50 som var med på aktiviteten kanopadling på Action. I tre dager var vi seks lederne ute og padlet med denne busslasten med ungdom. Det var skikkelig gøy.

Det er ikke mye som er mer gøy og som føles så givende som å være med på noe som dette. Og Jeg prøver å være med på sånne ting så ofte som mulig, så godt det lar seg gjøre.

Og det er her høsten kommer inn.

Hele neste år skal jeg knapt gjøre annet enn akkurat dette. På en måte.

Jeg kan ikke si at det blir det samme, for ingen vet hvordan det kommer til å bli. Men jeg kan med rimelig sikkerhet påstå at jeg kommer til å ha det fantastisk, og at jeg vil ha det gøy, og anse det som noe veldig givende.

Det er under en måned til jeg flytter dit, og litt over en måned til elevene kommer.

=)

Memo til selv:
Skaffe klippekort på Haukeliekspressen, rettning Oslo.

Polarisering

2007-07-10T17:54:00.000+02:00

Polarisering er at noe trekker i en viss retning. Dette kan skje med holdningene til mennesker i grupper, bare ved at de snakker sammen.

Det er vist at grupper med mennesker tar mer risikofyllte avgjørelser enn det enkeltpersoner tar alene (les: ansvarsfraskrivelse). Man får også mer ekstreme meninger i grupper av likesinnede fordi man kun finner støttende argumenter hos andre til ens egne standpunkter; motstridende argumenter blir utelatt. Det ser også ut til at den "gjennomsnittlige holdningen" til en gruppe blir mer ekstrem da medlemmene "konkurrerer" om å være mest eksemplarisk og dermed skiller seg mer fra det gjennomsnittet som mennesker utenfor gruppen har. Til slutt har man funnet at grupper kan bli mer ekstreme rett og slett fordi de definerer seg som anderledes fra en annen gruppe, og dermed prøver å oppfylle denne definisjonen. Et eksempel: Emoer som hater verden, og som hater verden mer og mer fordi de definerer seg selv som en gruppe som hater verden mer enn andre. De prøver derfor å oppfylle dette ved å passe på at de alltid hater verden mer enn andre, noe som fører til mer og mer ekstreme holdninger. Jeg prøver ikke å støte noen, emoer var bare et veldig greit eksempel.

Det var noen få korte fakta om polarisering i grupper.

Men det jeg skulle frem til er viktigheten av argumentasjon for å fremme standpunkter som bryter med de argumentene man blir møtt med i veldig monotone fora. Dette for å hindre polarisering mot det ekstreme. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å skrive så langt om dette, da det kunne tatt hele hele dagen, men jeg ville bare gi et enkelt eksempel:

Facebook.

Facebook er et strålende eksempel på polarisering og manglende argumentasjon over forskjellige standpunkter. Facebook er bygd opp av mange enkeltpersoners brukerprofiler og deres deltakelse i forskjellige grupper. Disse gruppene kan fremme forskjellige standpunkter, de kan være veldig politisk korrekte (Ungdom for "Flukten fra Dyreskogen") eller ukorrekte (Drekka mer), og de er ekstreme i begge retninger (de som mener at homo-motkjemper Øyvind Benestad enten skal stryke med eller fortsette med sine vittige utsagn). Problemet med disse gruppene er argumentasjon. For å være med i diskusjonene i en gruppe må man være deltaker i den aktuelle gruppa. Dette er for å hindre at hvemsomhelst kan sabotere en gruppe med ødeleggende meldinger sånn helt uten videre. Men det har en bakside også.

Problemet oppstår fordi at man må assosieres med deltakelse i en gruppe for å kunne diskutere standpunktene som fremmes i en gruppe. Selvfølgelig ser jeg poenget med at folk ikke skal kunne spamme hemningsløst i en gruppe de ikke er medlem i bare for å plage, men akkurat her mener jeg at det er litt yttringsfrihetinnskrenkningskonsekvenser.

Dette er i form av at flere av gruppene, og deltakerne i disse, kunne absolutt hatt godt av litt argumenter for å sette ting i perspektiv og vise at ikke alle er enige i argumentene som blir fremmet i deres gruppe. Dette gjelder for alle standpounkter, likgyldig av tema. Men problemet oppstår ved at man må assosieres med en gruppe (være deltaker i gruppa) for å kunne argumenter i den. Alle andre kan se din egen gruppedeltakelse, og man kan dermed se ens deltakelse i grupper som man kun er deltaker i for å argumentere mot, uten at dette kan formidles til de som ser din deltakelse.

Dette var egentlig mest en frustrasjonspost grunnet mitt ønske om å argumentere for det begrensede alkoholsalget vi har i Norge nå, i gruppa "Ja til døgnåpent alkoholsalg". Mer tilgjengelig alkohol mener jeg er dust. For å diskutere med deltakerne i denne gruppa måtte jeg bli medlem, noe som potensielt kunne gitt et veldig galt inntrykk til de som plutselig ville sett at jeg var medlem i gruppa "Ja til døgnåpent alkoholsalg".

Jeg mener ikke å peke en finger mot facebook eller andre gruppebaserte ordninger, men jeg vil bare belyse den potensielle polariseringen som kan oppstå i sånne grupper, og den muligheten til diskusjon som er tilgjengelig, men som hindres av åpenlys deltakelse i grupper som kan gi feil inntrykk.

Kall meg gjerne banal, men dette slo meg ut av ren frustrasjon pågrunn av at jeg ikke fikk diskutere. Banalt, men sant.

Sånn.

Forresten.
Nå er jeg ferdig med en aldri så liten bloggesommerferie. Nøyaktig 1 mnd og 1 dag siden forrige post. Velkommen til en relansert tenkepause.

Fred ut.

Godt

2007-06-09T13:23:00.000+02:00

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Timer

2007-05-23T16:15:00.000+02:00

Dette her burde jeg egentlig ikke sitte her å skrive.

Jeg er akkurat ferdig med en skikkelig skrivekrampeeksamen som jeg er kanonfornøyd med. Samfunnsvitenskapelig idehistorie. Hadde aldri trodd at det skulle gå så greit. 14 sider på 4 timer. Pensum begynte jeg å lese på mandag, grunnet total undervurdering i forhold til forskningsmetode og sosialpsykologi. Lenge leve oppsummeringshefte.

Å hei, hvor det fløy. Skrev ut en hel penn. Tilfredsstillende.

Men så var det ikke snakk om noen god lunsjpause etter eksamen. Neida. De herre snikene på samfunnsvitenskapelig fakultet driver å setter eksamnene våre rett etterhverandre. Forskningsmetodeeksamen begynner om 41 timer.

Men her kommer da de glade tankene inn:

Jeg har sommerferie om 44 timer.

Det blir så uanstendig herlig det.

Tenk å ha masse dager uten planer, uten noe pensum som må leses, uten at man trenger å ha dårlig samvittighet fordi man har brukt lang tid på en lunsj for å prate med venner, når man egentlig heller burde ha lest. Det å konstant ha dårlig samvittighet, egentlig.

Det stiligste er at jeg gleder meg til å kjede meg. Det å sitte og ikke ha noe som må gjøres eller må fikses, så lite at man faktisk ikke har noe å finne på. Tror nesten ikke jeg har kjedet meg et sekund på lesesalen. Stoffet i pensum er råinteressant, det er bare så grusomt mye. Og det generelle eksamensspøkelset da.

Men nå var jeg midt i faktorielle design. Jeg vet såvidt hva det er for noe. Ett eller annet med eksperimenter med flere uavhengig og avhengige variabler. Tror det er noe jeg kommer til å ende opp med å lese så grundig at jeg har lyst til å ha om det på fredag. Men DET får vi se på.

Nei, det blir ikke barn av å sitte her.

Ikke det at det blir så mye barn av å sitte å lese til eksamen heller, men det er ihverfall sånn ordtaket går.

Forresten, nå er det 43,5 timer til jeg har sommerferie =)

Aldri om den har vært så fortjent som nå.

Opp og frem II

2007-05-16T09:40:00.000+02:00

Tidligere ble det nevnt at min leilighetsbuddy og gamlebandkompis Eirik spilte med Bellmann som oppvarming for Blind Archery Club på John Dee for noen uker siden.

Jaggu sa jeg opp og frem.

Tror du ikke luringen skal spille med Bellmann igjen, og denne gangen på selveste Quart Festivalen!

Grætts to the double bass man.

Likørsjokolade

2007-05-13T20:02:00.000+02:00

Kvelden før ettermiddagen etter.
Det imellom.

Det er litt rart å sitte her kvelden før en eksamen man har gruet seg til. Man har på en måte tenkt for seg den øyeblikket en stund. Der har vært en punkt man har sett fremover til så veldig lenge at man har hatt en forhold til det hver eneste dag.

Sånn har verdenen min sett ut de siste dagene hos mormor og morfar.

Og plutselig så er det der.

Jeg sitter her nå og har lest så mye så lenge, at det skal en del til for at det går galt. Jeg er egentlig ganske rolig. Kvelden før er egentlig stille før stormen. Gidder ikke lese, for da blir jeg bare stresset, prøver egentlig bare slappe av og roe nervene.

Det er litt den samme følelsen man har etter man har trent skikkelig hardt, og så setter seg ned og slapper av. Man er deilig og rolig, men man har fortsatt litt høy puls. Litt sånn er det.

Nå er jeg rolig. Har akkurat hatt en pepptalk med min gode Mari. Hun funker bedre enn Ibux mot vondt i magen. Hun fikset det meste. Så nå er jeg rolig.

Hvis sjokolade er rolig, så er jeg en likørsjokolade. For det er ett eller annet litt skarpt som ligger innerst der og lurer. Som mine søsken ville kalt det: Eklis.

Sjokolade blir for lite brukt i metaforer.

Nå sitter jeg her. Det er ingenting mer å gjøre. Bare å vente til det starter, og å utføre.

Foreberedelsene er gjort.

Sees på den andre siden!

"You've got to do, what you've got to du."
- Christel Alsos

Apati

2007-05-03T13:51:00.000+02:00

Jeg tror jeg begynner å bli sprø.

Gladsprø, på en måte.

Jeg satt akkurat her på Samfunnsvitenskapelig Fakultet på Blindern og leste. Og plutselig fikk jeg et veldig filosofisk syn på livet og hovedsakelig; tiden.

Det gikk opp for meg at tiden går, og planlagte ting vil skje, eller så vil de ikke skje. Uansett så vil øyeblikket komme da noe må gjøres, og ikke minst, det øyeblikket da ting faktisk er gjort.

Den tanken gjorde meg litt lettere til sins her jeg sitter og repeterer meg gjennom kapittel etter kapittel med psykologi. En dag er jeg ferdig med eksamen, og da er det ingenting mer å gjøre med det. Da vil jeg se tilbake på dette stresset her med et smil og anse det som en nyttig erfaring å ha vært igjennom, uansett hvordan det går.

Det er her det sprøe kommer inn.

Plutselig satt jeg der og på en veldig abstrakt og selvmotsigende måte nøyt stresset. Litt som når jeg farer gjennom Nordmarka på sykkel. Man er alltid litt redd for å falle, men det er halve moroa. Det er da man kjenner at man lever. Litt sånn hadde jeg det nå, bare med betydelig lavere adrenalinnivå. Jeg satt og smakte litt på livet.

Enten så er jeg nok en gang fullstendig overveldet av min strålende, men noen ganger selvdestruerende evne til å vurdere ting positivt, eller så har vaskedamene brukt noen litt sprekere løsemidler under boningen idag tidlig.

Kanskje en mellomting.

Moralen er vell egentlig at jeg tror jeg bikker over i en tilstand av apati. Man vurderer eksamen helt vekk liksom. Eksamen blir et konsept utenfor fatteevnen som man rett og slett ikke forholder seg til på noen måte. Den bare er der.

Når apatien dukker opp forsvinner lesemotivasjonen.

Jeg holder meg kjært fast i den lille motivasjonen jeg har.

Ha en fortsatt fin dag.

Heisann

2007-05-02T09:42:00.000+02:00

Bloggen er satt i pausemodus, rett som det er.
Eksamen er fullstendig overprioritert alt annet i 3 uker fremover.

Men etter det dukker det nok opp en aldri så liten oppsummering av hele greiene.

Lykke til på eksamen alle dere der ute!

Exam

2007-04-20T15:32:00.000+02:00

I am heavily struck by an imense fear of my exams. I woke up this morning with a horrible feeling that everything has gone pearshaped and ugly. I have been weighed and measured, and found wanting. To put it short:

I am inexcusably and undenyingly screwed.
Seriously.

It's a bit like the feeling you get when you knock an expensive vase off a table and see it falling to the planks. Only that it takes 4 weeks before it disintegrates on meeting the unwelcomed flatness and firmness of the floor.

I have approxemetly 2000 pages of psycology to consume, and 700 pages of social scientific history for my "Examen Facultatum", or the exam for an introductory course in the history of political and social sciences.

(Of course, I am probably well off in learning about political sciences, but if a wanted to learn about this, i would have choosen societal sciences or politics as my main subject. At the moment SvExFac (as it's called) is regarded as a pile of unimportant and irrelevant nonsense by mostly the entire first year psycological community at Uni)

So, where was I.
Ah, yes:

I'm screwed.

Well, I've found out that i can't just sitt her sulking. So I'm doing a grand days work in getting through a chapter properly today. Properly, in the sense that when I'm done for today, i won't have to read these pages again. But the pages are long and the theme is hard.

But with my "No sulking"-campaign going on, I should just swallow my pride and dive into a month worth of nerdness and hard work.

And believe it or not, I'm actually putting my current Terry Pratchet book away, and trying to fall asleep through the words of Adam Smith and Max Weber and the likes of other social scientists through the books at my bedside.

I'll be such a marvelous, happy chap when this lot is over with.

Cheers to all you other exam readers and writers out there.

I feel your anguish.

Opp og frem

2007-04-13T11:45:00.000+02:00

Hva skjer med at my homie, leilighetsbuddy og gamlebandkompis Eirik skal spille med Bellmann som oppvarming for Blind Archery Club på John Dee ikveld?

Gutten jobber seg opp og frem.
Men når forteller han dette til sine roomies?

Igår.

Lykke til!

Lærdom

2007-03-27T12:39:00.000+02:00

For tiden driver jeg å leser om aggresjon.

Det er veldig mye artig å lære om aggresjon. F.eks at vold i samfunnet henger sammen med temperatur. På varme dager er det mer vold og aggresjon enn ellers. Jo kaldere jo bedre. Det er også et kjent faktum at mesteparten vold er utført av menn. Men noe som er interessant er at andelen av vold utført av kvinner øker i samsvar med likestilling. Jo mer likestilling, jo mer vold utført av kvinner.

Men ihvertfall.

Planen for dagen er å lese meg ferdig med aggresjon og vold sin påvirkning på mennesker gjennom media.

Til alle dere som måtte lure der ute, det ser ikke ut som om det er noe tvil i forholdet mellom vold i media og utøvende vold. Jo mer vold man ser, jo mer voldelig blir/er/var man. Det er positivt korrelert og kausale sammenheng begynner å bli ganske tydelige, som vi sier her på instituttet.

Og det andre er vold i dataspill. Nok en ting det er lite å ta feil av, hvis man ser på en lang rekke studier. Spiller man voldelige dataspill, så blir man mer voldelig. Argumentet mange bruker i forsvar av voldelige dataspill er at man får utløp for aggresjon som man ellers ville ha plassert på andre. Catharsis som vår kjære venn Freud kalte det.

Det viser seg at i noen sjeldne tilfeller blir man mindre voldelig av å få utløp for aggresjon gjennom f.eks dataspill. Men i mange tilfeller har det ingen effekt i det hele tatt. Problemet dukket opp da man oppdaget at man faktisk blir MER voldelig av å "slippe ut damp" gjennom å slå på en dukke eller spille voldelige dataspill, oftere enn man ble mindre voldelig av det.

Så vet du det.

Her sitter jeg da og leser om aggresjon. 50 sider jobbes igjennom idag. 50 sider om hvor ille vold er og hvor mye man blir påvirket av det.

Mange blir påvirket av det de leser og studerer, og velger å gjøre ting anderledes på bakgrunn av ny kunnskap. De lærer noe. Jeg kan ikke påstå at jeg har lært noe som helst...

... fordi om noen timer skal jeg se "300" på Colloseum med Skink, KA og Blix.

Noe som egentlig betyr at jeg har ikke lært overveldende mye.

----------------------
Oppdatering
----------------------

300 var SPEKTAKULÆR.
Med STORE bokstaver.

Og flate for et herlig sammensurium av overdreven vold og avkappede lemmer, groteske vesner og slibrige typer, blod i strie strømmer, inspirerende landskaper, pene damer og nakenhet. Pakket inn i gråbrun celofan.

Det er liten tvil om hva målgruppen er, for å si det sånn. Det er ikke bestemor, for å si det sånn.

Overdreven tegneserievold.

Målgruppen er meg det.

For å si det sånn.

Takk til KA som med fullt overlegg tømte alt goderiet sitt i fanget til Blix.

----------------------
Oppdatering slutt
----------------------

Tegneserier

2007-03-22T23:36:00.000+01:00

Jeg er veldig glad i tegneserier.

Det er det ingenting å si på.

Da jeg var liten pleide jeg å sitte i en krok nede i kjelleren og lese de gamle engelske tegneseriebøkene Dandy og Beano i timesvis. Jeg fikk en ny bok hver jul. Helt til å fyllte 18.

Den tegneserien som først virkelig fasinerte meg var Tommy og Tigern.

Tror ikke det er tilfeldig at jeg liker kvasifilosofiske morrostriper. Har en del Tommy og Tigern bøker på engelsk, og det er like morsomt hver gang jeg tar de frem.

Og så har jeg jo vært den faste turen innom de flotte norske stripene som Nemi og Pondus.

Det kuleste med tegneseriestriper må være å oppdage nye. Om man så har en følelse av at man "fant" de, eller at man oppdager de for seg selv. For tiden svir jeg av alt for mye tid i lesesalen på den kanongode stripa M av og med Mads Eriksen. Den fikk rett før jul sitt eget blad, da det var sammen med Ponus før dette (Det er mye kul Pondus-dissing).

M er ganske sært. Det er ikke for alle. Men for de av dere som har vært borti en del 90-talls populærkultur og kan le av en sjelden Linux/Windows-vits og vet hva 1337 betyr, så er M simpelthenn fantastisk.

Og sporten i disse stripene er å finne frem til hva T-skjortelogoene i stripene reffererer til. Det er ALDRI tilfeldig.

M finner du her.

I det siste har Mads hatt en lenke til en annen nettstripe som er råmorsom. Den er tegnet av fire karer som lager hver sine striper og er veldig enkel, med bare strektegninger.
Cyanide & Happiness har kanskje de morsomste kunstpausene noen sinne.

Denne og denne er veldig kule, men de var for lange til å få plass i bloggen. Du finner et arkiv med alle stripene dems på explosm.net. En utømmelig brønn av morsomheter.

Så det var vell egentlig det jeg hadde å si som den saken.
Kos dere med striper.

Håper ikke jeg kaster bort enda mer av deres dyrebare lesesaltid.

Men det er fornuftig med pauser!

Ureglementert

2007-03-17T03:51:00.000+01:00

Dette er en veldig ureglementert post, og kanskje noe som ikke burde vært her i det hele tatt. Kanskje det er akkurat derfor den egentlig burde vært her.

På oppfordring fra Kjetil i en kommentar til forrige post, og etter en liten oppfordring i bloggen til Lillian, så skal jeg skrive noen usaklige fakta om meg selv.

1 Lillebroren til Knut husker meg som "han som raper og spiser så mye".

2 Jeg klarer ikke å la vær å riste på hendene mine når jeg blir engasjert. (Gjør det helt automatisk, det bare er sånn)

3 Det mest brukte substantivet (utenom helt dagligdagse) i samtaler rundt middagsbordet hjemme i Tønsberg med familien er...

... bæsj.

4 Jeg har gått en tur på 427 km i ett strekk (med sove og spisepauser)

5 I det verste marerittet jeg har hatt var jeg helt overbevist om at jeg var ansvarlig for at alle mennesker i verden strøyk med. (Det er det aller verste jeg har vært med på)

6 En av spesialitetene mine er makrell-i-tomat-pizza.

7 Jeg er rågod til å male tinsoldater.

8 Jeg meldte meg til å synge "Just A Gigalo" forran hele skolen på ungdomsskolen, fordi jeg likte en av jentene som skulle danse.

Der tenker jeg alle burde klare å finne noe de ikke visste.

Jeg kommer nok ikke til å sende denne oppfordringen videre til andre, da dette vil stride med noe virkelig grunnleggende i mitt forhold til spamforkjempelse. Men jeg sender det gjerne videre til dere om dere ber meg om det. Spam er ikke spam om noen vil ha det.

Men til dere andre som også er blitt oppfordret til å skrive usaklige fakta om dere selv:

Min eldste lillesøster har en kjempeliste på hjemmesiden sin med usaklige fakta om seg selv. Les den om dere trenger inspirasjon til å skrive svada.

Lista finner dere HER.

Ha en fortsatt solfyllt og usaklig dag, alle sammen!

Over veien

2007-03-14T19:07:00.000+01:00

For en stund siden skrev jeg om ambisjoner, og at jeg har vegret meg fra å ha dem. Jeg er ingen gambler. Fikser ikke poker. Jeg er vell litt feig som ikke tør satse på usikre ting. Men jeg valgte å satse. Å sikte høyt. Jagge sa jeg fin blink. Telefonen ringte på mandag.

Nå sitter jeg her med en god, varm følelse i magen.

Jeg skal tilbake til Sagavoll!

Jeg unner meg en liten uortodoks smiley for anledningen:

=)

Dette blir fantastisk.

Det var 5 stipendiatstillinger, og 18 søkere. Jeg var så utrolig heldig å bli valgt til stippendiat på Friluftsliv. Håper inderlig at jeg gjør en bra innsats. Det er mange som kunne gjort en bedre jobb enn meg. Jeg vil gjøre så godt jeg kan for å innfri. Jeg vil være et forbilde.

Leirene på Jøndalen har, og vil alltid være, en viktig del av livet mitt. Alle de gangene jeg har tilbragt ferier der oppe har jeg lært ufattelig mye om meg selv og mitt forhold til Gud. Der var jeg en av lederne i for 40-50 ungdommer 2 uker i året. Dette blir å ta det til et nytt nivå.

Nå skal jeg være en av fem ledere for en gjeng på 120 fantastiske folk i 33 uker. En gjeng som med tiden blir venner. Det blir nesten 4 nye venner i uka. Steike.

Jeg gleder meg så mye.

Det blir spennende å være stippendiat, til forskjell fra elev, som jeg var ifjor. Nå får jeg sett ting mer fra utsiden. Nå sitter jeg med mer visdom enn jeg gjorde for et år siden. Jeg kan se hvordan ting utvikler seg. Det å gå fra høytidelige hilsner med fornavn og etternavn, til klemmer, fortroelige samtaler og kallenavn. Det å bli gode venner.

Blir spennende å se hvordan jeg kjenner igjen "roller" fra ifjor. Se om noen er "den og den" fordi han eller hun gjør "det og det".

Jeg håper det dukker opp en Sondre.
Og jeg gleder meg til å treffe broren til KA.

Men dette er et stadie mellom man vet hvem de er, og da man begynner å kjenne de godt. De blir tydelige individer. Og man begynner virkelig å se seg selv i dem. Å få gode venner. Gode samtalepartnere og kamerater.

Uteplassen

Og det å vite at en dag så er det slutt. Den vissheten om siste skoledag. Det å være der første skoledag og hilse på alle sammen, og ha i bakhodet den fantastiske opplevelsen siste skoledag er. Jeg har grublet veldig mye på akkurat det. Klarte til og med å lure inn et dikt på siste side av årboka vår.

Det er ingen større begivenhet enn når to gode venner står gråtende med armene rundt hverandre og forteller hvor glade de er i hverandre. Det er ikke sikkert man har gjort det med sine aller beste venner. Å virkelig uttrykke hvor glade man er i dem. Men plutselig står du der, boblen har sprukket, og alle tankene og følelsene man har for de andre som er rundt deg får fritt utløp. Man får ikke sagt godt nok hvor mye man setter pris på alle de andre.

Det virker litt rart å si det sånn.

Men siste skoledag er fantastisk.

Det hender veldig ofte at jeg tenker på det når jeg er sammen med de jeg gikk på Sagavoll med. Jeg er hjemme hos noen og ser rundt på de som er der. Den personen som står der. Har jeg holdt rundt vedkommende og sagt jeg er glad i han eller henne mens tårene har trillet nedover kinnet mitt? Jepp. Han der da? Jepp. De der borte? Check. Hun? Yes.

Hele 05-06

Det gjør virkelig noe med stemningen. Det gjør virkelig noe med sjela.

Og nå får jeg mulighet til å oppleve det hele en gang til. Å bevisst være med på denne fantastiske reisen fra første til siste skoledag. Å være med på alle oppturene og nedturene. Å være der når det er vanskelig. Å hjelpe og støtte, å være et forbilde. Å veilede. Å lytte.

Å være.

Bare mens jeg har sittet her og skrevet har kilingen i magen min gått fra sommerfugler til albatrosser.

Jeg husker første skoledag. Den første jeg hilste på var Sara som kom imot meg og hilste på meg. Anders, Ingeborg og Kjetil også. Så kom Bjørn ut. Sola lyste. Det gjorde de også.

Ved Asbjørn

Kall meg snodig, men jeg har allerede funnet ut hva jeg skal ha på meg på første skoledag. Yndlings t-skjorta mi. Den er brun, med et blått og hvitt fotgjengerfelt forran. Midt på står det skrevet:

"Skal jeg hjelpe deg over veien?"

Det er nesten så det er blitt det nye mottoet mitt. Der oppe på hylla sammen med "Det er ikke et problem, det er en utfordring".

Jeg håper det er den holdningen jeg klarer å vise. Det er mitt mål. Jeg vil hjelpe dem over veien.

Men jeg har et omfattende problem med å være stipendiat til høsten. Et problem jeg kjenner kommer til å plage meg mye. Brukte større deler av tiden i lesesalen idag på det. Klarte ikke følge med skikkelig, fordi dette plaget meg virkelig:

Det er helt håpløst å prøve å lage heiarop på "07-08".

Skål :)

Sees på Sagavoll til høsten.

Borte

2007-03-12T14:29:00.000+01:00

Her skulle det egentlig være en lengre post om volleyballtreffet og diverse.
Hadde skrevet råmye og brukt lang tid på det med bilder og allting.

Et lite feilgrep.
Tilbake.

Puff

Alt ble borte.
Ingen saving.

Gi meg en dag, så skal jeg prøve igjen.

Sitter her og er rimelig spent på utfallet av dagens telefonsamtaler.
Jeg håper egentlig at de sender en teksmelding, for jeg har ikke stemme igjen til å prate i telefonen. Skjønner ikke det her, jeg skrek ikke så mye i løpet av helgen. Ellerbarejo.

Været

2007-03-08T18:24:00.000+01:00

Noen ganger kan man tro at været har ønsker.
Som i at været skulle ønske det var noe annet enn det var.

Sånn som idag.
Da ruslet hjemover idag, var det ikke noe tvil.

Det luktet sommer.

Det luktet kald, fuktig sommerkveld. Ikke sånn klam og ekkel sommerkveld. Men sånn frisk og smilende tidlig sommerkveld hvor du drar på deg en genser og nyter solnedgangen.

Jeg tror været skulle ønske at den var akkurat det.

Skulle ønske det jeg også.

Oppdal

2007-03-06T23:12:00.000+01:00

Forrige uke var jeg på tur til Oppdal fra onsdag til søndag.

Jeg har bare en eneste ting å si om denne turen.

Det er en av de beste og mest grundige gutteturene jeg noen gang har vært med på! Tusen takk til dere alle sammen.

Og ikke minst takk til Sindre som stod for strålende planlegging og gjennomføring!

Medsammensvorne:
JT
Christoffer
Langeland
Lars
Peder
Ole
Tobias
Sindre

Togturen på vei opp til Oppdal. Peder hoppet på fra Gardemoen, direkte med fly fra Bardufoss. Sponset av staten da, selvfølgelig.

På Coop var det prikken over i-en for en totalt vellykket tur. Billig snop, og 1,5L med Cola til 6,9 +pant. Verden var virkelig på lag med oss.

Første dag i bakken!

Sindre, turarrangør!

Ole på snøfjøl.

Lunsj ved heisen.

Pedro the poser. Strålende vær og gode utsikter.

Relativt bratte heng kunne Oppdal stille med, i tillegg til 18 heiser. Rimelig knall annlegg.

På veien hjem igjen lot vi bilen stå ved trekket, og tok heisene helt opp til toppen.

Så kunne vi kjøre et slakt stykke over viddene på toppen for å kjøre ned fjellet på andre siden helt ned til huset til Sindre. Det var utrolig kult.

Følte oss som de kuleste offpiste-kjørerene i byen.

Greit bratt, greit kult.

Og for å si det sånn: Slik gikk no dagan.

På kvelden var det psykedelisk bowling i Oppdal. En nydelig kombinasjon av rave og bowling. Sykt.

Vi snakker diskolys og blacklight i hele lokalet.

Livet er ikke feil når man neste morgen står opp, kler på seg, setter seg i bilen med disse:

Og ser ut av vinduet og ser dette:

Da føles livet veldig riktig.

Kari, lillesøstra til Sindre.

Etter en hel dag til med kjøring, nå også med Lars på laget, dro vi til gåren til besteforeldrene til Sindre og kjørte snøscooter! Fantastisk.

Brukte lokket til en ødelagt skiboks som slede. Det tok helt av!

Vi bodde på et bedehus ca 100m meter fra der Sindre bor. Det var knallbra. Og det var ikke guttetur for ingenting. Vi hadde Playstation:

Og rett over passelig mye cola:

Dette var rett og slett en tur å huske. En av de store.

Og jeg vil gjerne avslutte denne hyllesten til Oppdalturen med en liten montasje med bilder fra grimasekonkuransen vi hadde på onsdag kveld. God fornøyelse!

Uunngåelig

2007-02-27T11:03:00.000+01:00

Da skjedde det.

Det måtte smelle før eller senere.

Det var faktisk ingenting å gjøre med det.

Det lå 100% i kortene og det stod skrevet i stjernene.

Hadde det vært en religion, så hadde en profet sagt noe om dette for 1000 år siden.

Vi knuste stualampa under en runde med tennis...

Grovis

2007-02-21T21:14:00.000+01:00

Jeg må unne meg en liten grovis.

Kanskje ikke å annse som så grov for dere nordmenn der ute, men fra et engelsk standpunkt så kan det bli litt grovt. Det er ikke "handlingen" men språkbruken.

Men det får heller så være, fordi denne er så ufattelig, stinkende morsom at den er totalt verdt det lille moralske forfallet. Hans skildring av skotsk språkbruk og oppfinnelsen av golf som er inspirerende.

Enjoy.

Det er rett å slett bare å bøye seg i støvet for Robbin Williams, han er VELDIG morsom.

Selv

2007-02-20T13:09:00.000+01:00

For tiden har vi om veldig abstrakte ting i psykologi. Tittelen på kapittelet vi nå er inne i, og som jeg skal holde et lite foredrag om i seminargruppa neste uke, er:

Selvet

Prøv å tygg på et mer abstrakt ord enn det.

Nå skal vi rett og slett lære om det som gjør oss til - ja, rett og slett - "oss". Eller bedre sagt, hva som gjør meg til jeg.

Skal godt gjøres å lese en eneste side i boka uten at det dukker opp grundige eksistensielle spørsmål. Hva er jeg? Altså hvor er det "jeg" ligger i hodet mitt? For meg virker som om "jeg" er noe som sitter rett bak øynene mine og kikker ut.

Men hva om jeg var blind? Hvor hadde"jeg" vært da.

Og forskjellen på "jeg" og "meg", sånn rent begrepsmessig. Man har alltid en tankerekke gående. Man tenker på en ting som gjør at man kommer på en ny ting som fører til det neste. Flere teoretikere mener at "jeg" reffererer til spissen av den tankrekken. Fronten. Det som i øyeblikket er de tankene som utgjør deg. Det er et flott engelsk ord på den kontinuerlige tankerekken.

The Stream of Conciousness

Bruken av ordet "meg" er en observerende stilling. Sier noe om egenskaper ved deg selv. Et eller annet ved deg. "Jeg" er på en måte det som ER deg, mens "meg" kan sees som det som gjør deg til deg.

Jeg blir helt sjeløyd av å tenke på det.

En annen ting jeg får helt mark av er alt identitetspratet om hvem man er og at man må finne seg selv.

I gamle dager så var man seg selv.

Rett og slett.

Man hadde sin nærmeste familie, man visste sitt mål i livet, man hadde gården, kona/mannfolket, kua og barna. Man visste hvem man var.

Flere forskere i psykologi og historikere ser nærmest på et strengt tradisjonelt samfunn som en enhet der individet ikke eksisterer. Man var yrket sitt. Alle egenskaper man hadde var på grunn av yrket. Man hadde egenskapene fordi man hadde yrket ikke omvendt. En prest var vis og innesluttet, en bonde var grov og kraftig, en embetsmann rak og streng.

Men hvorfor er det ikke det lengre?

Nå er det ikke så tydelige rollemønster som det det var i tradisjonelle samfunn. Nå er ikke gitt hva som er ens mål og rolle i livet, og man ender i en situasjon hvor man ikke vet hvordan man skal forholde seg til omgivelsene. Man snakker om at man må "finne seg selv". Det snakket man ikke om før. Det å finne seg selv er å realisere den man er, virkelig fullføre seg selv, for å bre ut som en sommerfugl fra en larve.

Men si man ikke har funnet seg selv. Hva er man da? Er man noen andre? Står man utenfor og kikker inn, på en måte?

Jeg tror det er for mye vås om at man må "finne seg selv". Man er jo seg selv hele tiden, man kan ikke være noen andre.

Nei, nå begynner jeg å meditere 5 timer daglig, reise i to år rundt jorda og bli vegetarianer. Jeg skal finne meg selv!

Det er å gå over bekken etter vann.

Det å finne seg selv handler mer om å godta seg selv som den man er. Å oppdage at jeg er meg selv, og ingen andre. Å innse at du har full kontroll over den du er, du kan velge hva du vil bli, hvem du skal være og hva du skal gjøre.

Det er ganske snodig når du sitter sammen med en god venn og prater, og det faktisk ordentlig går opp for deg at der sitter det en annen person bak øynene og kikker ut,

på deg.

Og han eller hun prater med bare deg. Den personen som er deg. Hvis noen sitter og prater med deg, hvordan kan man da påstå at man ikke har funnet seg selv?

Det er litt spessielt de gangene jeg ser meg i speilet, og det på en rar måte demrer for meg at det der er meg, og bare meg. Den karen i speilet der er den personen folk kaller Tobias, og inni der har du meg.

Ta imot seg selv, og se seg i speilet.

Hei på meg.
Velkommen skal du være.

Draft

2007-02-17T22:12:00.000+01:00

This is a public service announcement.

Jeg må bare oppriktig beklage at jeg har vært, og er, ufattelig dårlig til å poste for tiden.
Det hele koker ned til en mangel på tid. Rett og slett.

Eller, det går ikke ann å ha mangel på tid. Man har den tiden man har, og kan ikke ha hverken for mye eller for lite. Det det er snakk om er at blogging er blitt prioritert ned fremfor soving, da jeg har ansett det som en viktige beskjeftigelse etter 8 timers arbeidsdager på jobben etter å ha vært hele dagen på skolen.

Så sånn er det.

Men jeg kan med tro og ære si at jeg faktisk har noen poster gående, jeg har bare ikke fått tid til å gjøre det ferdig og poste de. Har en del "drafter" som det heter.

De jeg har liggende men som ikke er ferdige har følgende overskrifter:
(Det er veldig varierende hvor mye som er skrevet i de)

Tunheim

Selv

Klubb

Respekt

Idag

Penger

Tid

Gothere

Så jeg er ikke ute av løkka!

Jeg tenker fortsatt altså, jeg har bare ikke hatt tid å føre det til tastaturet.

Kan vell forsåvidt introdusere en mulighet for forslag til hva jeg kan skrive om. Er alltid morsomt å tenke på ting jeg kanskje ikke kommer på selv. Det var en god ide. Kom med forslag!

End of announcement.

Boble

2007-02-09T13:08:00.000+01:00

Jeg gir herved ut en appell til alle om å rope ut litt fler trivelige nyheter fra akademikens høyborg.

Er akkurat ferdig med å spise lunsj, og nå står jeg i foajèn til Det Samfunnsvitenskapelige Fakultet på Blindern ved en av pc'ene her. Har hatt ennudelig lunsj, bestående av de faste 4 rugbrødskivene, en Kinder Maxi (fra studentpose) og 1 L saft.

Jeg satt og leste universitetsavisene.

Det man vanligvis leser om studenter og universiteter er at man har alt for lite penger, eller at det er for mye pensum og man lærer for lite og studenter er ensomme og bruker for mye penger og er for late og tagger og drikker og prøver å lage barn i lesesaler og krangler og stjeler tørr-is (hvordan skrives tørr, som i mangel av vann, egentlig?) fra kjelleren på Fysikk for å lage drinker og skjender toaletter og kan for lite og er giddaløse og har for mye fritid og så videre. Listen er VELDIG mye lengre.

Det som egentlig fyret min interesse for fremming av koslige nyheter, var det at jeg fant noen. Tenk det.

Administrasjonen her har akkurat startet en klubb for seg selv. I tro midtlivskrise-ånd har de ansatte dannet en singelklubb for single universitetsansatte. Kan se for meg bibliotikarene, filologene og post doktoratene i organisert speed dating.

En annen ting er at Psykologisk Institutt har sammen med SIO Studentidretten opprettet et gratis røykesluttkurs for alle studenter og ansatte ved UiO. Også en trivelig nyhet.

Og en dame som var fullt utdannet jurist i Iran, men som måtte flykte til Norge. Hun fikk ikke med seg noen papirer på sin utdannelse, som dermed var praktisk verdiløs. Nyheten var at hun akkurat var blitt den første i Norge med en doktorgrad i ernæringsfysiologi. Snakker om overutdannet.

Dette var vell egentlig de eneste trivelige nyhetene å finne i avisa nå. Og dermed det som gjør at jeg vil ha mer!

Den konklusjon man kan trekke av dette er ikke at det er for lite eller for mye av et bestemt stoff i disse blekkene.

Konklusjonen er vell egentlig at jeg har lyst til å leve i en boble.
En liten tilfreds og naiv lykkeboble.

Jeg ser ikke noe feil i det.
Nesten.